Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lager genbank for verdens dyrearter

Skal gi svar på hvordan dyrene tåler forurensing og klimaendringer.

VERDENS RASKESTE: Leoparden tilhører gruppen virveldyr, som kjennetegnes av et indre skjelett og ryggvirvler. Foto: AFP PHOTO DDP/SCANPIX
VERDENS RASKESTE: Leoparden tilhører gruppen virveldyr, som kjennetegnes av et indre skjelett og ryggvirvler. Foto: AFP PHOTO DDP/SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): En gruppe internasjonale forskere lanserer i disse dager et svært spennende prosjekt, som skal samle inn arvematerialet til mer enn 10 000 dyrearter.

Genome 10 k, satser ifølge prosjektets hjemmesider på å bli en «genomisk dyrehage» ved å dekode arvestoffet til flere tusen virveldyr.

Vil se på klimaendringer
Genom er en samlebetegnelse på artens felles genetiske materialet.

Akkurat som paleontologene studerer fossiler for å kunne si noe om forhistoriske dyr og planter, kan biologene bruke genomene for å følge utviklingen til virveldyr og andre komplekse organismer.

Forskerne håper at prosjektet vil hjelpe dem å forstå forandringene de ulike artene har gjennomgått.

Det kan også si noe om hvordan spesifikke dyrearter vil reagerer på klimaendringer, forurensing og nye sykdommer.

- Forskjellene i arvestoffet til dagens dyrebestander, inneholder også nøkkelen til store, historiske biologiske endringer slik som utviklingen av hjerte med fire kamre og den fantastiske arkitekturen til vinger, finner og armer. Hver av disse er perfekt tilpasset til det spesielle formålet det skal utføre, kommenterer en av forskerne bak prosjektet, Sydney Brenner.

Kan gi friskere dyr
Genomforskning har virkelig skutt fart de siste årene, ikke minst fordi det har blitt langt billigere å utføre selve dekodingen av arvematerialet.

Biologene har nylig blant annet greid å kartlegge 98 prosent av svinegenomet.

Denne kunnskapen kan føre til både friskere bestander og hindre videre spredning av svineinfluensa.

Tidligere i år kunne forskerne også dekode genomet til viruset som forårsaker HIV.

Ved å kjenne viruset inngående, kan forskerne forsøke å slå det ut ved å angripe de ulike bestanddelene.

Nye oppdagelser
Uavhengig av dette prosjektet, har også Norge engasjert seg i genomeforskning ved å kartlegge atlanterhavstorsken, ifølge forskning.no.

Professor Kjetil Sigurd Jakobsen ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo er positiv overfor det internasjonale samarbeidet.

- Dette virker som et genuint og interessant initiativ, sier Jakobsen til forskning.no.

Jakobsen tror en felles database at det kan bidra til ny kunnskap innen andre områder, som medisin, eller helt fundamentale oppdagelser som vi i dag ikke kan forutse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media