Laks ikke bare laks

Norsk laks skal dissekeres når norske fiskerimyndigheter møter sine russiske kolleger i morgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Delikatessebutikkene i Russland er i ferd med å tømmes for norsk laks. Fiskemottakene går for full maskin, men der er den norske laksen byttet ut med blant annet oppdrettsørret fra Finland og Karelen. Imens klør norske fiskeoppdrettere og byråkrater seg i hodet og lurer på hvor lang tid det vil gå å oppklare det de oppfatter som en misforståelse, at norsk oppdrettslaks skal inneholde store mengder tungmetaller, som bly og kadmium. I morgen møtes den norsk-russiske fiskerikommisjonen i Moskva for å komme til bunns i de russiske målingene som viser så store mengder tungmetaller i norsk laks at norske forskere mener det er umulig for laks å ta opp så store mengder forurensing.

NORGE TILBYR det russiske mattilsynet en tur til Norge for å sjekke sikkerheten rundt den norske laksen. Behandlingen av laksen skal legges åpent fram. De russiske mat-målerne vil bli presentert for et lite stykke Norge, moderne og sikkert ganske hygienisk. De vil bli vist rundt, kledd i hvitt fra topp til tå, og det vil bli antydet at målingen av metall ved et institutt i Moskva må basere seg på en misforståelse.

MEN MISFORSTÅELSE er et dårlig ord i denne sammenheng. Intet byråkrati i verden er bygget for å oppklare eventuelle misforståelser i en fei. Det russiske byråkratiet er minst av alle bygget slik. Her tolkes hver bokstav bokstavelig, her har enhver etat sin tuft å forsvare. Her drives fortsatt politikk etter bysantinske tradisjoner, og det som kan se ut til å handle om laks kan fort vise seg å handle om vernesonen rundt Svalbard, eller andre sider ved det norsk-russiske samkvemmet der Russland vil ha en endring. Og slikt finner man ikke nødvendigvis ut av i en fei.

FOR TRE ÅR siden tyder mye på at for eksempel et importforbud mot amerikanske kyllingbein, såkalte «Bush-bein», egentlig dreide seg om stål. USAs forklaring på importforbudet mot amerikansk kylling var i hvert fall at det var et svar på at USA innførte importforbud mot utenlandsk stål for å verne arbeidsplasser i stålindustrien i USA. Og når stål blir til kylling er det bare fantasien som setter grenser for hva laks kan bli til. Kyllingkrigen varte et helt år, før den til slutt ble løst, og også da var det russiske helsemyndigheter som satte foten ned, og sa at de amerikanske kyllingene var sprøytet for fulle av antibiotika.

DET ER RIKTIGNOK en viktig forskjell på kyllingkrigen med USA og laksekrigen med Norge. Forskjellen er at ved siden av å dreie seg om stål, så dreide kyllingkrigen seg om en voksende russisk matvareindustri som var interessert i å ta markedsandeler fra de dominerende amerikanske leverandørene. Russerne ville ha frihandel for stål, men beskyttet på sin side egen kyllingproduksjon. Man holdt altså sine prinsipper så høyt at man med letthet kunne gå under dem. Og man trenger ikke engang å nærme seg Bysants for å ane at den politiske hverdagen ofte er sånn.

I VÅRT TILFELLE, laks, så er det ikke en troverdig konkurrerende lakseindustri i Russland, slik det er i EU og USA, der norsk laks også er truet fra tid til annen. Det finnes et lakseoppdrettsanlegg ved Murmansk i Petsjenga-fjorden, og det finnes noen oppdrettsanlegg i Karelen som driver med ørret. Dessuten finnes det russisk stillehavslaks, men den har en annen kvalitet enn atlanterhavslaksen, sier de som har greie på slikt. Likevel kan ønsket om større markedsandeler være et russisk motiv, men det motivet er neppe så sterkt som i kyllingkrigen med USA.

RUSSLAND ER en knallhard forhandlingsmotpart. Det vet vi i Norge etter mer enn 30 års dragkamp om delelinja i Barentshavet. Norske myndigheter er allerede i gang med å forsøke å finne ut om laks egentlig er laks i denne fiskekrigen med Norge. Hvis laks viser seg å være laks, kan striden løse seg - om ikke i en fei, for motparten er russisk byråkrati - så ganske raskt. Hvis laks viser seg å være ikke laks, men noe annet, så gjelder det å finne ut hva det egentlig er. Og da være beredt til å gi ganske store innrømmelser, for å komme inn igjen på det russiske laksemarkedet, det raskest voksende for en viktig norsk næring.