Lakseseier for Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har vunnet første runde i laksestriden mot EU. Ifølge en foreløpig upublisert rapport fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) konkluderer organisasjonen med at EUs antidumpingtiltak mot norsk laks er i strid med regelverket. Selv om EU kan anke WTO-konklusjonen når rapporten legges fram i september, er det all grunn for lakseoppdrettsnæringa til å juble. For regjeringa er det også en viktig sak. Seieren bærer bud om at det nytter å protestere mot EU-avgjørelser som Norge finner uriktige.

EU innførte minstepris på norsk laks i januar 2006. Bakgrunnen var at skotske oppdrettere mente norsk laks ble solgt en lavere pris enn det kostet å produsere den. Nå mener WTO at grunnlaget EU hadde for å sette denne minsteprisen var galt. Utgangspunktet var at EU måtte påvise at det har foregått dumping av norsk laks, og at denne dumpingen hadde påført EU-produsentene skade.

Nå viser det seg at EUs tiltak er basert på en analyse av økonomien til de fem skotske oppdretterne som hadde klaget inn saken. WTO mener at EU har gjort feil både da EU skulle beregne dumpingmarginene til de norske oppdretterne og foredlingsindustrien og da EU skulle fastsette nivå for minstepris.

Norge har ment at EUs tiltak er proteksjonistiske og bryter med WTO-regelverket og har nå fått medhold. For få uker siden kunne også olje- og energiminister Roger Enoksen melde at offentlig eierskap til de norske vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal videreføres. Dette til tross for en EFTA-dom i juni som slo fast at Norge ikke kan behandle fellesskapets institusjoner annerledes enn kapitalister. I domspremissene har Norge funnet at offentlig eierskap kan være et mål i seg selv. Erfaringene bør inspirere til ytterligere motstand mot EU-regler som Norge finner uriktige. Det nytter åpenbart å ta til motmæle.