Lampefeber i Beijing

Uvær, dissidenter og uhåndterlige mediefolk skaper tynnslitte nerver i en by som er stripyntet foran OL.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIJING (Dagbladet): 40 millioner potteplanter er utplassert for å blomstre i Beijing når OL –startskuddet går førstkommende fredag. Støvet fra byggeplassene har lagt seg, migrantarbeiderne er sendt hjem, biltrafikken er halvert og opp av asken har det steget en skinnende, moderne metropolis klar til å posere for hele verden. Beijing er blankpusset og vakker.

Det er faktisk noe rørende ved den enorme innsatsen som er nedlagt for å framstå som det perfekte vertskap for verdens statsledere, idrettsutøvere, media og tilskuere.

MEN TÅREN i øyekroken kan dessverre skyldes luftkvaliteten. Været, vindretningen og vindstyrken, som avgjør om smogen blåses vekk eller blir liggende som en klam sekk over idrettsfesten, er selv ikke Kinas Kommunistiske parti eller OL-arrangørene i IOC og BOCOG herrer over. De siste dagene har målinger avslørt forurensing som langt overstiger WHOs grenseverdier, til tross for at halve bilparken er parkert og fabrikker i naboprovinsene er stengt. Den grå lufta har simpelthen stått stille og de imponerende skyskraperne har vært borte fra synsfeltet. Man skal ikke tro det man ser, hevder de lokale værekspertene, som har en tendens til å sammenlikne Beijing-lufta med dampen i et baderom etter en varm dusj: man ser ingenting, men alt er gullende rent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NERVØSITETEN brer seg over at været skal kunne ødelegge utstillingsvinduet Beijing. Det er meldt regn denne uka, og bare det opphører innen åpningsseremonien fredag kveld, er regn kjærkomment. Kriseplaner foreligger; det antydes at opptil 90 prosent av bilparken kan bli utestengt fra gatene og at ytterlige 100 fabrikker rundt Beijing må stenge.

Arbeidere mister lønnsinntekter, småhandelsfolk i rufsete salgsboder som nå er blitt skjult i bybildet bak murer og liknende Potemkinkulisser, taper også penger. Men det er imponerende hva vanlige folk tåler i Beijing-OLs navn. Forleden oppfordret til og med den partitro avisa China Daily til positive holdninger overfor internasjonale media: «Å tjene media er å tjene et globalt publikum; en høytidelig forpliktelse Kina har påtatt seg.»

Samme dag kunne internasjonale medier vise bilder av pressefolk som ble fysisk hindret i å jobbe og nærmest banket opp av politiet. De skulle dekke køene av folk som ville kjøpe de siste OL-billettene. Da det begynte å oppstå tumulter blant snikere og utålmodige ventende, snudde politiet seg mot pressen heller enn mot bråkmakerne. Jeg har selv en bekjent som fikk TV-kameraet sitt knust.

Å TAPE ansikt foran hele verden er det siste kineserne ønsker seg akkurat nå. Politifolk er instruert i å smile, drosjesjåfører i å snakke engelsk og køsnikere i å være høflige. Men ingen kan stole på reaksjonsmønsteret når uforutsette ting inntreffer, som køtumulter, spontane protestaksjoner eller i verste fall terroranslag

Myndighetene har gjort sitt for å minimalisere truslene ved å uskadeliggjøre påståtte terrorceller blant muslimer i Xinjiang-provinsen. Dessverre har de også intensivert trakasseringen av dissidenter, menneskerettighetsaktivister og advokater i forkant av lekene, ifølge en rykende fersk rapport fra Amnesty International som hevder at: «Myndighetene har trappet opp undertrykkelsen av avvikende stemmer i bestrebelsene på å vise et image av «stabilitet» og «harmoni»’ overfor omverdenen.» Den internasjonale PEN-klubben opererer med en liste på 44 forfattere og journalister i kinesiske fengsler, hvorav minst et dusin er tatt de siste månedene.

HARMONIEN skal fortsette å prege internettet bak den såkalte Kinesiske brannmuren, til tross for at de lokale OL-arrangørene hadde lovet fri og usensurert tilgang for mediefolk under lekene. Men søker man på «farlige» stikkord som Falungong eller Tibetopptøyer, faller teppet fortsatt ned. Nå hevder myndighetene at de tilreisende mediefolk skal få «tilstrekkelig tilgang», altså til å dekke sport, så lenge nettstedene holder seg innenfor gjeldende kinesiske lover og regler. Presse- og ytringsfrihet hører som kjent ikke inn under disse reglene.

Gamle formann Maos intensjoner om å la 100 blomster blomstre stakk jo heller ikke så dypt, men det nåværende regimet under president Hu Jintao har i det minste klart å få mannen i gata med seg i ønsket om gullregn både på OL-arenaene og over omdømmet til det nye, rike og moderne Kina. For den vanlige kinesers skyld, for våre lungers skyld og for de 40 millioner nye blomstene i Beijing, bør vi i det minste håpe på litt vanlig regn før fredag.