Lander i riksrett?

Kjell Opseth (Ap) må gi krystallklare svar i den åpne Gardermo-høringen. Likevel kan han garantert regne med å få en brist i den gamle statsrådslakken. Men det er bare Carl I. Hagen som åpner for å tiltale ham i Norges første riksrettssak på over 70 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norges største utbygging på fastlandet endte til slutt på Gardermoen. Prosessen varte i over 30 år, og har blitt karakterisert som skandaløs, manipulativ og udemokratisk. Nå skal den i løpet av fire dager belyses og luftes ut i Stortingets eget høringsrom i Nedre Vollgate. Ingen av kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer tror at man etterpå har fått alle fakta på bordet, men samtlige håper at punktum snart kan settes i saken som lenge har ridd nasjonen som en samferdselspolitisk mare.

- Uansett om vi forsøker å sette punktum med disse høringene, er det folk som aldri får fred før de går i graven. Selv begynner jeg å bli mektig lei hele saken, sier Jørgen Kosmo (Ap), leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som er ansvarlig for høringene.

Ført bak lyset?

Når komiteens saksordfører Odd Holten (KrF) åpner høringsballet i dag, er det ett spørsmål han først og fremst ønsker svar på:

Fikk Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon før Gardermo-vedtaket ble fattet 8. oktober 1992, eller ble landets nasjonalforsamling ført bak lyset?

Det formelle utgangspunktet for høringene er Riksrevisjonen og det regjeringsoppnevnte Mydske-utvalgets rapporter som begge kritiserer Samferdselsdepartementets framstilling av at Gardermobanen skulle bli bedriftøkonomisk lønnsom. Forutsetningen for Gardermo-prosjektet var at flyplassen og Gardermobanen skulle betale seg selv. Dette oppfylles for flyplassens vedkommende, men ikke for den skandalebefengte Gardermobanen. Resultatet er foreløpig en sluttregning til skattebetalerne på 5- 7 milliarder kroner. Riksrevisjonen var særlig kritisk til om statsråd Opseth hadde gitt korrekt informasjon om hvor mange passasjerer man antok ville bruke flytoget.

Kjell Opseth må gi krystallklare svar på hvorfor beregningene var fullstendig gale og om han informerte Stortinget korrekt angående den antatte kollektivandelen.

Værrapporten

Men et tema som blir minst like viktig, er hva som førte til det endelige valget av Gardermoen. Aftenpostens avsløringer om at rapporten som beskrev de vanskelige vinterforholdene på Gardermoen aldri nådde Stortinget, er en av årsakene til at kontrollkomiteen har bedt om de åpne høringene. Samferdselsdepartementet har i ettertid innrømmet at rapporten heller aldri forelå i departementet, til tross for at man viste til rapporten i et svar til samferdselskomiteens spørsmål om «den værmessige tilgjengeligheten» på Gardermoen.

Hvorfor fikk Stortinget aldri se værrapporten fra Gardermoen, når rapporten om Hurum-tåka ble spikeren i kista for hovedflyplass på Hurum? Hvorfor hadde ikke departementet rapporten? Hva visste eller burde Opseth visst?

Brevet som aldri ble sendt

Etter ønske fra Frp og Høyre, er den tidligere formannen i Norsk Hovedflyplass Forum, Robert Major, invitert til høringene. Gruppen leverte en rapport i 1992, som var sterkt kritisk til prosessen som førte til valget av Gardermoen.

Her hevdes det at daværende prosjektdirektør i departementet, Steinar Killi, våren 1990 ga beskjed om at regjeringen ikke ønsket et brev fra Luftfartsverket der man foreslår at flere alternativer til Gardermoen burde utredes.

Brevet fra teknisk direktør Kjell Brevik, der han også peker på flere problemer ved Gardermoen, ble heller aldri sendt. Daværende samferdselsminister Lars Gunnar Lie (KrF) må i morgen svare på hvorvidt han kjente til brevet som skal ha blitt stanset fra departementet. I tillegg må han redegjøre for prosessen som føre til at Hurum ble vraket etter tåkerapportene.

Garantert kritikk

I kontrollkomiteen er det bare Carl I. Hagen og partikollega Vidar Kleppe som er innstilt på at Kjell Opseth kan komme til å bli stilt for riksrett.

- Jeg må si at etter hvert som opplysninger dukker opp, blir dette bare et mer og mer sannsynlig utfall i denne saken, sier Carl I. Hagen til Dagbladet. Svein Ludvigsen (H) ser ikke bort fra at man ønsker ytterligere opplysninger etter høringene.

- Jeg utelukker ikke at komiteen kan komme fram til at det er nødvendig med et granskingsutvalg som tar for seg beslutningsprosessen fra begynnelsen av 80-tallet og fram til Gardermoen ble valgt, sier Ludvigsen.

- Vi vil helt klart komme med en kritikk av tidligere statsråd Opseth i vår innstilling til Stortinget. Spørsmålet er hvor alvorlig denne kritikken blir, men det er opplagt at informasjonen om Gardermobanen har vært mangelfull, sier SV-leder Kristin Halvorsen.

De fleste komitémedlemmene Dagbladet har vært i kontakt med, tror at det eneste og mest sannsynlige resultatet av høringene blir en refs til tidligere statsråd Opseth i komiteens innstilling, som skal være klar i mars/april.