TILLIT ER SAMFUNNETS viktigste bindemiddel, den egentlige grunnkapitalen. Det er tillit som gjør at vi aksepterer statens institusjoner og maktmidler, f.eks. politiet og domstolene. Det er tillit som gjør at vi kan leve sammen med andre grupper uten at det oppstår dype motsetninger og konflikter. Vi har denne tilliten fordi vi fra historien og egen erfaring vet at ulike interesser over tid balanseres på en noenlunde rettferdig måte. At det kan ta tid, men at alle før eller siden blir invitert inn i fellesskapet og får dele godene som er der.

DETTE ER IKKE lenger en selvfølge. Det norske samfunnet sprekker opp på langs og på tvers. Det er flere grunner til det, men i økende grad ser vi at det handler om dype kulturkonflikter. Tendensen forsterkes av at det de siste tiåra har foregått en kulturell maktforskyvning i retning av urbane verdier. Den godt utdannede, urbane middelklassen har skaffet seg et kulturelt hegemoni som utfordrer andre grupper og som skaper motstand. Det gjelder bl.a. rovdyrkonflikten som skjuler bitre motsetninger som går dypere enn sau og ulv. Vi ser det i fenomenet FrP som langt på vei er et organisert opprør mot samfunnseliten. Endelig finnes religiøse og sosiale verdier i innvandringskulturen som vanskelig lar seg smelte sammen med et liberalt og sekulært samfunn.