Landsbyen drepte Sasha (7)

KAMENKA (Dagbladet): I dag skulle Sasha vært ni år. I stedet ligger han her, på en liten gravplass, med motorveien fra Moskva til Minsk som nærmeste nabo. Sasha ble drept av to eldre barn som hadde sniffet bensin hele dagen. Høye på giften fanget de Sasha, bandt ham til et tre, helte bensin på ham og tente på.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men det er ikke derfor Dagbladet er her. For så langt er Sashas historie bare en altfor vanlig tragedie i dagens Russland. Vi er her fordi da Sashas mordere, som altså selv var barn, skulle sendes vekk til en barnevernsinstitusjon. Men så ble de ikke det.

De ble ikke det. For myndighetenes vedtak om at Sashas mordere skulle sendes på institusjon kunne bare iverksettes hvis landsbyen Kamenka selv kunne betale de 5000 kronene det ville koste. Og det kunne ikke landsbyen Kamenka.

Her finnes ingen ting

For her finnes ingen ting, uten fyll, desillusjon og håpløshet. Og det var nettopp håpløsheten som tok livet av Sasha. Akkurat som det er håpløsheten som gjør at Sashas mordere lever som om ingen ting har hendt. Her er verken penger til håp eller rettferdighet. Det er derfor Dagbladet er i landsbyen Kamenka.

Og det er derfor det er et bittert følge som pakker brødskiver, pølse, frukt, agurk, konfekt og ei flaske hjemmebrent i en utvasket bærepose, og begir seg til Sashas grav på guttens bursdag.

- Det er ingen rettferdighet i Russland. Jeg sier ikke det bare fordi Sasha døde så meningsløst. Jeg sier det fordi verken myndigheter eller mordernes familie har tilbudt meg noe hjelp eller bedt om unnskyldning, sier Sashas mor Svetlana Dimitrjevna Petrosjenkova.

Dekker bordet

Graven ligger noen hundre meter fra landsbyen. Svetlana gjør korsets tegn ved sønnens grav, og dekker bordet med mat.

Etter russisk skikk gjør hun i stand ei brødskive med pølse på, konfekt, frukt og et glass hjemmebrent, som hun legger på Sashas grav.

Minnestunden kan begynne. Svetlana forteller stille om det som skjedde 21. juni for snart to år siden.

- Sasha døde ikke før ved midnatt, etter fryktelige smerter av forbrenningen, sier Svetlana.

Alkoholisme

Hun forteller at en av guttene som drepte hennes sønn, Anton Maljarenko, den gang 13 år, samme natt ble fraktet ut av landsbyen og fløyet til Tasjkent i Usbekistan. Han hadde vært på besøk hos sine besteforeldre i Kamenka, og forsvant før politiet gjorde sine undersøkelser.

- Den andre, Pavel Mikhejenkov, som var 11, var i landsbyen natta etter drapet. Folk i landsbyen ble opprørt da de fikk vite at Sasha døde, så mange gikk til Mikhejenkovs hus. Da ble de møtt av Pavels bestefar, som kom ut med et gevær i handa, og sa at den neste som tok et skritt mot huset ville bli skutt.

Neste dag var også Pavel borte. Politiet gjorde undersøkelser, konstaterte at gjerningsmennene var under 14, den kriminell lavalder, og konkluderte med at det ikke var en kriminalsak.

- Dette var aldri noen kriminalsak. Guttene gjorde dette uten overlegg. Det var en ulykke, sier Mikhail Maksimovitsj Levkov i påtalemyndigheten.

Sosial katastrofe

- Jeg er bundet til denne landsbyen etter Sashas død. Å reise ville være å svikte ham. Jeg er rammet av skjebnen, og vil ikke ha noe annet liv. Hvor skulle jeg forresten finne det, spør Svetlana.

Det er denne realiteten - et samfunn som sosialt sett har vært i fritt fall i hvert fall de siste ti åra - Svetlana refererer til. Befolkningseksperter frykter Russlands befolkning vil synke fra 150 millioner nå, til 80 om 50 år.

Alkoholisme, epidemier, forurensing og lav reproduksjonsevne rammer Russland med fryktelig kraft. Bortsett fra i de store byene Moskva, St. Petersburg og Nizjninj Novgorod, er de sosiale og økonomiske forholdene gjennomgående deprimerende.

Russiske menns gjennomsnittsalder har sunket fra 60 til 56 år de siste åra. Mange dør av alkoholisme og ulykker i fylla.

Forurensing og utbredelse av kjønnssykdommer gjør at 15- 20 prosent av russiske par ikke kan få barn. Antallet døde av kreft er dobbelt så høyt som i USA. Det skyldes høyt tobakksforbruk og forurensing.

Det er denne realiteten som ramler rett i Svetlanas hode, der hun sitter ved sønnens grav og snakker med Dagbladet. Ei mager, tannløs kvinne blander seg i samtalen med uhyggelige, hjerteskjærende hyl.

- Lille gutt, lille gutt. Hva har de gjort med deg. Sasha min, stakkars deg, hva har de gjort med deg, skriker kvinnen.

Hun er gråtekone og tigger her på gravplassen. I en landsby der ingen har noe å by på, heller ikke for en gråtekone, brøyter kvinnen seg fram og vil ha et glass av bestemor Anastasias hjemmebrent.

Når hun blir avvist hikster hun høyt, men tusler av gårde til sin egen familiegrav. Kanskje kommer det noen som har en dram å avse seinere?

For første gang siden Sovjetunionens sammenbrudd var det i fjor vekst i russisk økonomi.

Høye oljepriser og økonomisk vekst i noen ytterst få, store byer, bidro til en vekst på 3,2 prosent. Men mye av pengene går til krigføringen i Tsjetsjenia, og i landsbyen Kamenka er det ingen som har sett noe til ekstra penger.

Bytteøkonomi

Her er man på vei bort fra pengeøkonomien. Mange praktiserer bytteøkonomi.

- Min hjemmebrent er av god kvalitet. Når jeg selger den, får jeg tre brød eller seks egg. Det sper på husholdningen vår, sier Anastasia, som bytter hjemmebrenten sin i naturalia. Som eneste menn i selskapet ved Sashas grav nødes fotograf Langsem og jeg til å drikke. Hun klukker stolt over forventede komplimenter for hjemmebrenten.

- Ja, de sier den er bra, sier Anastasia om mennene som er hennes kunder. Sukker og gjær er den viktigste ekstrainntekten for de gjenlevende i Sashas lille familie.

I landsbyens eneste gatekryss slåss to menn med noen plankebiter og tyngdekraften. Aleksej og Tolek skal sette opp et gjerde for å regulere trafikken som ikke fins. Det er bare det at de har rent kraftig fulle på morgenkvisten, og verken spett eller planker vil lystre dem.

Han og Aleksej tjener 32 kroner hver i måneden, og er blant de 100 som ennå på en slags måte er ansatt i det statseide bruket. Men i Kamenka ligger mesteparten av jorda brakk. Her har ingen råd til å kjøpe maskindeler til ødelagte traktorer eller nye maskiner.

- Det er som etter krigen. Forvridde jernrester, utkjørte traktorer og biler i grøftekanten. Det er som om noen har ødelagt alt med vilje, sier Anastasia.

Krangel i fylla

- Hvis vi har noe, så begynner vi arbeidsdagen med litt brennevin. Og du, din idiot, du får jo kjeft av kona di bare du drikker litt, sier Tolek, og flirer mens han peker mot Aleksej.

Aleksej svarer at det gjør han ikke, dessuten er ikke han så dum at han bytter bort brødet, som deles ut gratis av bedriften, i hjemmebrent, sånn som Tolek gjør. De to sliter med et meningsløst gjerde, brysomme elementer som plakner og tyngdekraft, og stigende rus.

En tredje mann blander seg i selskapet. Han har problemer med å stå på beina. Sammen vakler de tre ranglefantene meningsløst rundt i søla. Noe vakkert syn er det ikke.

Vi tar farvel med Kamenka. Omstendighetene rundt Sashas død er bekreftet av mange. Mordet skjedde med overlegg, og guttene som gjorde det var dopet etter å ha sniffet bensin. Lokalavisa, Rabotsjij Putj, har i sin dekning av saken gjort sine undersøkelser, og fortalt en historie som i alle hovedtrekk er lik den du har lest her.

Den bunnløse fattigdommen på den russiske landsbygda er utgangspunkt for en tragisk og helt absurd historie om et barns død og et samfunns handlingslammelse når det skal takle tragedien.

Fotograf Langsem og jeg reiser idet sola går ned. Spørsmålet er om den noensinne vil gå opp over Kamenka.

morten.strand@dagbladet.no

SASHA: - Svetlanas gutt var bare sju år da han ble brent til døde av noen litt eldre gutter.
VED GRAVEN: - Sashas bestevenn Dennis, familievennen Sveta og Sashas mor Svetlana ved Sashas grav.