Landskamp i makt

SAS-ledelsen i Stockholm vil ha sterkere styring over datterselskapet SAS Braathens. Det betyr mer makt til Sverige og mindre til Norge. Da blir det landskamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAS BLE OPPRETTET i 1951 og var lenge en suksess, et av de svært få eksemplene på et vellykket nordisk samarbeidsprosjektet. Initiativet ble tatt av de tre skandinaviske sosialdemokratiske regjeringene på ruinene av de mislykkede forsøkene på å få til både et nordisk forsvarsforbund og en nordisk tollunion i 1949. Tre nasjonale flyselskaper i Sverige, Danmark og Norge ble omdannet til holdingselskaper for et nytt SAS.

I SVERIGE VAR SENTRALE næringslivsledere som Marcus Wallenberg med både som investor og forhandler. Skepsis ble snudd til lutter velvilje for prosjektet som ble vedtatt i Riksdagen så å si uten debatt. I Norge derimot, var det til dels sterk motstand, og aller sterkest i Høyre, hvor det gamle unionskomplekset fortsatt hang i, skriver professor, Høyre-historiker, m.m. Francis Sejersted i boka «Sosialdemokratiets tidsalder». Boka er andre del av historieverket «Norge og Sverige gjennom 200 år», utgitt på initiativ fra regjeringene i Sverige og Norge til hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen i 1905, og som sådan et ferskt eksempel på et meget vellykket norsk- svensk prosjekt.

SKEPSISEN TIL SVENSKER og skandinavisk samarbeid ikke bare blant Høyrefolk, men også blant nordmenn flest vedvarte. Mange år seinere, kommenterte Marcus Wallenberg daværende Volvo-sjef Pehr Gyllenhammars initiativ til den såkalte Volvo-avtalen mellom Norge og Sverige med følgende ord:-  Och sedan skulle han veta vilket jobb vi hade med SAS. Det här att jobba över gränserna med norrmän, jag tror inte han vet vad han ger sig in i.Det visste kanskje ikke Gyllenhammar da han på nyåret 1978 lanserte ideen om en Volvo-avtale mellom Norge og Sverige for statsminister Odvar Nordli. Avtalen skulle gjøre Volvo til et svensk-norsk konsern etter SAS-modellen. Det nye konsernet skulle forplikte seg til å investere 500- 700 millioner i Norge og skape forutsetninger for mellom 3000 og 5000 arbeidsplasser. Som motytelse skulle det svenske eierselskapet få tillatelse til utvinne olje på norsk sokkel. Odvar Nordli trodde på ideen og satset mye prestisje på den, men skepsisen var betydelig både i Sverige og i Norge. Ikke bare Høyre, men også Dagbladet var imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN ENDELIG AVTALE ble godkjent i statsråd, men aldri fremmet for Stortinget. Svenske aksjeeiere med den aggressive småsparerforeningen Aksjespararnas Riksförbund i front, stanset avtalen, til stor skuffelse for pådriverne på begge sider. Norges sjefforhandler, h.r.advokat Jens Chr. Hauge, hadde denne krasse forklaringen på havariet: «Småskårne, kortsiktige hensyn, halvflinkhet og dilettantisme, blendet nasjonalisme (på svensk side) og gammel Sverige-animositet (på norsk side) var i sum sterk nok til å blokkere et virkelig stort prosjekt med langsiktige perspektiver. Det var tragedien.»

20 ÅR SEINERE viste forsøkene på å få til en fusjon mellom norske Telenor og svenske Telia at den gjensidige mistenksomheten mellom nordmenn og svensker levde i beste velgående. Den siste forhandlingsprosessen var sterkt politisert og preget av gnisninger og maktkamp hele veien. Regjeringene, Stortinget og Riksdagen ble koplet inn fortløpende, og medienes vinkling bidro ifølge Sejersted til at det ble en landskamp: «De var underlig ensidige i sin nasjonalisme», skriver han.

MEN REPLIKKEN som vil bli husket, kom fra Sveriges næringsminister, Bjørn Rosengren. Etter et intervju i svensk TV, uvitende om at kamera og lyd ennå ikke var slått av, sukket Rosengren at nordmennene er forferdelig nasjonalistiske og at Norge må være «den sista Sovjet-staten». Replikken ble sendt og utløste en heftig debatt som selvsagt ikke bedret klimaet. Fusjonsforhandlingene endte med brudd i desember 1999.De svensk-norske motsetningene ligger der den dag i dag: Lillebror Norge er opptatt av likeverd og frykt for å bli spist av svenskene. Storebror Sverige hadde storindustri som hevdet seg internasjonalt lenge før 1905 og er opptatt av at også norsk-svenske selskaper skal være mest mulig svensk. Mediene elsker det og setter i gang nye landskamper ...