Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

EØS-striden i Fellesforbundet

Landsmøtet avviste EØS-nei, vil utrede

Jonas Gahr Støre og ledelsen i Fellesforbundet slapp med skrekken: Landsmøtet avviste forslaget om å si nei til EØS-avtalen.

FELLESFORBUNDET: Fellesforbundet sier ikke nei til EØS, etter at flertallsinnstillingen ble vedtatt med tydelig flertall. Reporter: Mats Rønning. Video: Jostein Sletten / Dagbladet Vis mer

Ti minutter før klokka 12 i dag var dramet over: Fellesforbundet sier ikke nei til EØS, men kommer med kraftig bekymring om utviklingen som følge av avtalen, og vil utrede handlingsrommet og alternative tilknytningsformer. Flertallsinnstillingen ble vedtatt med tydelig flertall, med 300 mot 2018 stemmer.

- Stor lettelse

Etter intens spenning, der ingen våget å spå, kom resultatet opp på skjermen: Den grønne søylen som viste flertallsinnstillingen, var lengst. 300 av delegatene stemte for den, mens 218 stemte for en utredning med sikte på å gå ut av EØS.

- Det var stor lettelse. Flertallet var større enn ventet. Jeg er glad for det, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum om resultatet.

- Beskjeden fra landsmøtet er at vi må få en utredning slik at vi kan få kunnskap slik at vi kan få ryddet opp i arbeidslivet. I debatten har noen sagt at det har vært brukt skremselsprogpaganda den ene eller den andre veien. Nå må vi basere våre avgjørelser på fakta og realiteter. VI er kommet til et punkt at nå må det skje noe i norsk arbeidsliv, sier Eggum.

Takker «nei-sida»

Han sier at de som argumenterte for nei til EØS og Transportarbeiderforbundet, som har 60 delegater på landsmøtet, har bidratt til å styrke og skjerpe uttalelsen som til slutt sikret flertall.

Han tror «trøkket» i kampen mot EØS-avtalen i Fellesforbundet vil avta noe, og oppfordrer de som sloss for et nei til å jobbe konstruktivt for sikre trygt arbeidsliv.

- Haster med å rydde opp

Eggum sier at Fellesforbundet etter landsmøtet skal utarbeide en strategi for å følge opp vedtaket.

- Vi vil ta kontakt med regjeringen, og fortelle hva vi forventer av dem. Hvis vi møter en stengt dør, så vil vi jobbe for å få det inn i plattformen til den neste rødgrønne regjeringen. Hvis regjeringen ikke skjønner sin besøkelsestid, at det haster å rydde opp i norsk arbeidsliv, må de forlate kontorene i 2021, sier Eggum.

Også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som selv er medlem i Fellesforbundet og har fulgt debatten tett, er lettet over utfallet.

- Kraftfullt signal

- Men dette er et kraftfullt signal fra grasrota i norsk arbeidsliv om at ting bør bedres, at handlingsrommet i EØS-avtalen må brukes langt mer aktivt enn det regjeringen gjør i dag. Det er en stor oppslutning om EØS-avtalen i befolkningen i dag. Men skal den opprettholdes, så man virkelig ta på alvor den alarmen som er kommet om hvordan man bruker handlingsrommet og driver kampen mot sosial dumping, sier Gabrielsen.

Advarte

UTREDE HANDLINGSROMMET: Nestleder Steinar Krogstad legger fram flertallsinnstillingen om å utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
UTREDE HANDLINGSROMMET: Nestleder Steinar Krogstad legger fram flertallsinnstillingen om å utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer

Steinar Krogstad, nestleder og leder av redaksjonskomiteen som behandlet EØS-saken, er fornøyd med å ha fått et klart flertall.

Krogstad advarte mot et nei til EØS som vil splitte Fellesforbundet.

- Mindretallets forslag er langt mer ytterliggående enn de som har vært fremmet på Stortinget fra nei-partiene, og det vil ikke få flertall, heller ikke etter valget i 2021. For det er ingen regjering som vil ha i plattformen at vi skal ut av EØS, sa Krogstad da han la fram flertallsinnstillingen.

- EØS har forrang

Ståle Knoff Johansen som la fram mindretallsinnstillingen, sa at i løpet av 25 år med EØS-avtalen er det dokumentert at EØS har forrang for norsk lov og rett om arbeidstakernes rettigheter. Han mente flertallsinnstillingen ikke reflekterer debatten som har vært både før og under landsmøtet om de negative konsekvensene av EØS-avtalen.

I formiddag vi svaret: Vil LO-giganten Fellesforbundet virkelig gå inn for å si opp EØS-avtalen og med det sette ny fyr i den norske Europa-debatten?

Utfallet var natt til onsdag ikke gitt. Et flertall på ni mot seks i redaksjonskomiteen går inn for å utrede alternativer til EØS-avtalen, mens mindretallet ønsker en utredning med sikte på å si opp avtalen.

Formuleringene er til forveksling like, men i praksis er spørsmålet om Fellesforbundet - og i neste omgang også LO - skal arbeide for å bevare EØS-avtalen eller rive den i stykker.

EØS har skapt problemer

Flertallsinnstillingen vil ha en offentlig utredning om handlingsrommet i EØS-avtalen med denne begrunnelsen:

- Flertallsinnstillingen slår fast at EØS-avtalen har skapt problemer i det norske arbeidsmarkedet. Det dreier seg både om konflikter mellom norske reguleringer og EØS-retten og om sosial dumping og lavlønnskonkurranse.

- Samtidig har avtalen sikret vårt eksportrettede næringsliv en full og forutsigbar markedsadgang til EU.

- Brexit-prosessen i Storbritannia viser at det i dag neppe er et realistisk alternativ å reforhandle de grunnleggende elementene i EØS-avalen. Alternativet til EØS må derfor enten bygge på WTO-regelverket og vår handelsavtale med EU fra 1973, som eventuelt kan utvikles til en handelsavtaleløsning tilsvarende avtalene EU har med Canada og Sveits, eller fullt medlemskap i EU.

Mindretallets forslag:

- Fellesforbundets primære standpunkt er at Norge må ordne handelen med EU-landene gjennom en handelsavtale som sikrer gjensidig adgang til fri og rettferdig handel med varer og tjenester, men heller ikke påfører Norge en lavlønnskonkurranse som undergraver lønns- og arbeidsvilkår og heller ikke direktiver som undergraver vår demokratiske frihet til å bestemme over vårt eget land.

Norsk suverenitet

- En slik reell handelsavtale vil tjene våre medlemmers interesser og Norges demokratiske suverenitet, heter det i begrunnelsen.

- Derfor ber Fellesforbundet myndighetene sette ned offentlige utvalg, med bred representasjon av berørte interesser og arbeidslivets parter, for nødvendige utredninger av følgende saksområder:

Hvordan kan vi regulere vårt arbeidsmarked på en måte som tillater nødvendig arbeidsinnvandring og slår tilbake sosial dumping, samtidig som i fremmer kvalitet i arbeidet, trygghet for ansatte, innovasjon, økonomisk konkurransekraft og økologisk bærekraft – i en situasjon der norsk arbeidsliv blir frigjort fra lovverket i EUs indre marked?

- Hvordan kan Norge sikres fortsatt markedsadgang for varer og tjenester i EU-området, i en situasjon der i gjør bruk av adgangen til å si opp EØS-avalen med ett års varsel?

- Utredningene settes i gang med sikte på å si opp EØS-avtalen, heter det.

Sekundært vil mindretallet at Norge bruker reservasjonsretten mot direktiver fra EU som undergraver den norske modellen og går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler.

Tøff tid

I går holdt Ap-leder Jonas Gahr Støre det som ble beskrevet som en av sine viktigste politiske taler. Oppgaven var klar: Støre skulle overbevise et tilstrekkelig antall av Fellesforbundets 535 delegater om at EØS-avtalen bør bestå.

- Jeg forstår frustrasjonen. Det er ingen grunn til å skjønnmale, sa Støre i talen. Han medga at han så klare utfordringer med arbeidsinnvandring og et press mot norske lønninger, men påpekte at det ikke er EØS-avtalen som er problemet.

- Det er høyreregjeringen som er den største utfordringen - politikken de fører. Det er ingenting i EØS-avtalen som tilsier at det må være «cowboy-tilstander» i deler av norsk arbeidsliv. Det er ikke EØS-avtalen som må sies opp. Det er regjeringen til Erna Solberg som må sies opp, sa Støre.

Refset Støre

Etter talen måtte Ap-lederen i den påfølgende politiske debatten tåle en lang rekke ramsalte og til dels svært personlige angrep fra enkelte av Fellesforbundets delegater.

I tre stive timer mottok Ap-leder Jonas Gahr Støre kjeft og tyn for dårlige valg og utydelig politikk - for forlikene Ap inngikk med regjeringen om politireform, nedlegging av Andøya flystasjon, EUs energibyrå Acer og for manglende tydelighet om EØS.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media