Lang dags ferd mot fest

Anniken Bakke (29) har hatt en to måneder lang nedtelling til denne dagen. Endelig skal urettferdigheten arresteres. Nå skal hun iverksette Internasjonale Sosialisters mobiliseringsplan mot Verdensbanken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KLOKKA 08.00: Anniken og Delia er akkurat ferdige med frokosten. Om kort tid skal de gå i barnehagen. Anniken pakker sekken til Delia, hun skal overnatte hos en venninne av mamma i natt. Anniken pakker og prater om Verdensbanken. Hvor urettferdig den er og hvor mye bedre det hadde vært med en sosialistisk stat. Delia er opptatt av å fange morens oppmerksomhet. Men Anniken ber datteren vente til hun er ferdig med å fortelle. Lite skjønner Delia (3) om hva som skal skje i kveld.

- Jeg tror det blir rolig. Jeg er ikke nervøs for at det skal skje noe. Selvfølgelig gjør jeg meg noen tanker, men blir det voldelig, kommer jeg til å holde meg i bakgrunnen.

- Jeg tar med bøker, pludrer veslejenta ute i gangen.

- Det blir gøy å gå i demonstrasjonstog med morsomme kreasjoner, slagord og musikk. Jeg gleder meg.

Anniken har vært aktiv i Internasjonale Sosialister (IS) i sju år. Første store demonstrasjon deltok hun på i Praha for to år siden.

- Jeg var ikke politisk aktiv da jeg gikk på gymnaset på Mo, men jeg skjønte fort at jeg ikke ville bli som Høyre-guttene, sier hun.

KLOKKA 09.45: Politiet har tatt oppstilling rundt Holmenkollen Park Hotel. Trafikken stoppes, og drosjene får ikke kjøre opp til hotellet hvor Verdensbankens konferanser holdes. Innenfor hotelldørene holder bistandsminister Hilde Frafjord Johnson åpningstale. 300 forskere og filosofer er samlet for å gi Verdensbanken gode råd om hvordan de bør bekjempe fattigdom.

KLOKKA 12.00: Det har allerede vært ni menn og en dame på talerstolen. Mellom takene lister gjestene seg ut og inn av konferanserommet. For i gangen står det skillingsboller og kaffe. Pakistanske M. Khalid Khan og tyske Joachim Müller trekker frisk luft utenfor. På hjørnene står staute politimenn og vokter alle bevegelser.

De to besøkende vet at aktivister samler seg i tog i kveld for å protestere mot Verdensbanken. De mener at demonstranter som Anniken Bakke har misforstått fullstendig.

- For å bekjempe fattigdom spiller dette møtet en helt avgjørende rolle. De som protesterer, vet ikke hva Verdensbanken står for, denne konferansen er tilegnet hele verdens befolkning, sier de oppgitt.

KLOKKA 14.00: Det er mye som skal forberedes før demonstrasjonen. Inne i lokalene til IS er gulvet blitt til banner og skilter, med rødmaling og utropstegn. Veggene er dekket av plakater med antikapitalistiske slagord. I søppelbøtta ligger en print av mobiliseringsplanen med nedtelling til den store dagen.

- Vi begynte å forberede oss for to måneder siden. Vi forsøker å bruke denne demonstrasjonen til å verve flere medlemmer, sier Anniken.

KLOKKA 15.30: Anniken fyller sykkelkurven med løpesedler som skal deles ut på Egertorget. Ute på veien står andre medlemmer og lemper hjemmesnekra skilt inn i bagasjerommet på en stasjonsvogn.

- Stå på folkens, stå på! roper en mannlig sjåfør i en rørleggerbil.

KLOKKA 17:00: Bare et titall uniformerte politimenn er å se i bybildet, resten kan vi bare høre. Over byggene klaprer politiets helikoptre på behørig avstand. Over 1000 tjenestemenn står i beredskap til å rykke ut.

KLOKKA 18.00: «Vi skal banke Verdensbanken,» runger det fra Anniken og flere tusen andre bak varebilen til Internasjonale Sosialister. En fargerik orm av demonstranter slynger seg fra Jernbanetorget opp mot Rådhuset, og det runger reggaemusikk fra høyttalere. Som det reineste 17. mai-tog danser folk nedover Karl Johan. Barna spiser is og blåser i fløytene.

Anniken rekker å verve sju nye medlemmer i toget.

- Med revolusjon mener jeg at de som styrer politikken og de som sitter på pengesekken, fratas all makt. Det kan skje ved en langvarig streikeprosess, der arbeiderne går over fra å kjempe om økonomiske rettigheter til å kjempe om makten over sin egen arbeidsplass, proklamerer hun.

Vel tilbake siger toget sammen til en stor klynge igjen. Anniken står i midten, barbeint men lykkelig. De nye skoene har gitt gnagsår og har havnet i sekken. Nå kan hun puste lettet ut.

- Dette var helt fantastisk. Det var enda bedre enn forventet, og alt gikk så fredelig for seg. Jeg vet ikke hvor mange vi var, men det må ha vært mange.

- Politiet sier 10000.

- Sier politiet 10000? Da må vi være minst 20000, jubler hun og begir seg ned mot Vaterlandsparken for å feire dagen.

Artikkelforfatterne er journalister i Dagbladets nyhetsavdeling