Lang ferd mot fred i Nord-Irland

22. mai går katolske og protestantiske nordirer til stemmeurnene. Der skal de si ja eller nei til fredsavtalen som kan sette sluttstrek for en av Europas vondeste, voldeligste og varigste konflikter. Veien til fred har vært lang, og den er på langt nær over ennå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredsavtalen ble arbeidet fram på overtid av deltakere fra hele det politiske spekteret i Nord-Irland, sammen med Storbritannias og Irlands statsministre, Tony Blair og Bertie Ahern. Da avtalen endelig var i havn på Langfredag 10. april, hadde samtalene pågått siden 1990 - året da Margaret Thatcher gikk av som statsminister i Storbritannia.

Nervøse uker

Det har vært noen nervøse uker etter at forhandlingslederen og senatoren George Mitchel dro tilbake til USA med fullført oppdrag. De nordirske partilederne måtte nå overbevise sine egne om at de inngåtte kompromissene ikke gikk for langt. Først ute var David Trimble, leder for protestantenes største parti UUP. Til Trimbles lettelse stemte 72 prosent av partirådets 700 delegater for avtalen 18. mars. Deretter var det Gerry Adams' tur til å overbevise Sinn Fein, IRAs politiske arm, om at veien til et fritt og fredelig Nord-Irland går gjennom reform, ikke vold. Adams vant en stor seier da han trumfet igjennom en stans i Sinn Feins boikott av politiske verv. Partiet gikk 9. mai med på å delta i den foreslåtte folkevalgte forsamlingen i Belfast, og ga under tvil sin støtte til fredsavtalen.

Det er ventet at den katolske befolkningen vil si et rungende JA til fredsavtalen. Usikkerheten rundt unionistene er større. Den mektige Orange-ordenen har allerede sagt nei, og mange protestanter er bekymret over at IRA har beholdt sine våpenlagre.

En lang historie

Konflikten i Nord-Irland går mange århundrer tilbake i tiden. Ulster, eller Nord-Irland, ble okkupert av engelskmenn for første gang allerede i 1170. Den irske republikanske arme, IRA, ble dannet i 1918, etter at Sinn Feins politiske kamp for et fritt Irland møtte en vegg av intoleranse og vold fra den britiske kolonimakten. En blodig voldsspiral mellom IRA og den beryktede britiske politistyrken «Black and Tans» etterlot seg i årene som kom hundrevis av døde og sårede. Delingen av irskeøya i Eire og Ulster 23. desember 1920, ble akseptert av protestantene i nord, men ikke av katolikkene. Situasjonen var allikevel forholdsvis stabil i Ulster fram til slutten av 1960-tallet. Da endte katolske borgerrettighetsmarsjer i blodige politislag, britiske soldater ble satt inn, og IRA gjenopptok våpnene. Siden har Nord-Irland levd med «The Troubles», med paramilitære grupperinger på begge sider og stort sett sivile ofre. Den 22. mai kan bli dagen da Ulsters befolkning avblåser The Troubles en gang for alle.

Her finner du stoff om Nord-irland:

$øAvtaleteksten http://www.nio.gov.uk/agreement.htm

De politiske partiene:

$øUlster Unionist Party, UUP, leder David Trimble http://www.uup.org/

$øSinn Fein, leder Gerry Adams http://www.sinnfein.ie/

$øSocialist Democratic and Labour Party, SDLP, leder John Hume, det største katolske partiet

http://www.sdlp.ie/sdlp/

$øDemocratic Unionist Party, DUP, leder Ian Paisley, ønsker sterkest mulig bånd til Storbritannia

http://www.dup.org.uk/

$øUlster Democratic Party, UDP, lite lojalistparti med tilknytning til den paramilitære gruppen Ulster Freedomfighters http://www.udp.org/

$øProgressive Unionist Party, PUP, lite lojalistparti med tilknytning til den paramilitære gruppen Loyalist Volunteer Force http://www.pup.org/

$øNorthern Ireland's Women's Coalition, står for «forsoning gjennom dialog» http://www.pitt.edu/ünovosel/northern.html

Generell informasjon:

$øBBCs Nord-Irlandssider http://news.bbc.co.uk/hi/english/events/northern_ireland/latest_news/default.htm

$øThe Irish Times om The Troubles, fredsavtalen og folkeavstemningen

http://www.irish-times.ie/irish-times/special/Peace/index.htm