Lang kamp er i mål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Diskriminering ut fra kjønn, rase og legning er som kjent ikke tiltatt. Fra nyttår skal det også bli forbudt å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne. Før helga la likestillingsminister Anniken Huitfeldt fram forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Den innebærer at butikker, restauranter, skoler, kommunehus, busser, trikker og tog skal utformes slik de er tilgjengelige for alle.

Det er på høy tid å tvinge igjennom holdningsendringer. Norges Handikapforbund har kjempet en 13 års seig kamp for innføring av diskrimineringsvern. Det tok mange år før de fikk gehør. Alle mennesker har samme rett til deltakelse og et selvstendig liv. Intensjonene står i sterk kontrast til trappetrinn, fortauskanter og mangel på heiser i norske bygg. Mange bevegelseshemmede opplever mangel på tilgjengelighet og utestengningen som den verste funksjonshemningen de strever med.

En person i rullestol som vil spise på restaurant, kan ikke tillate seg å velge hvor måltidet skal inntas. Hun må dra dit hvor hun faktisk kommer inn døra og har tilgang til toalett. En gjennomgang Norges Handikapforbund har gjort viser at bare 10-15 prosent av norske restauranter og puber er tilgjengelige for alle. Utestengningen går på selvrespekten løs for dem det gjelder. Det påvirker også hvordan vi ser på medmennesker. Bare seks prosent av 2 400 bussholdeplasser er tilrettelagt for funksjonshemmede. At de nyeste flytogene heller ikke er universelt utformet, er en skandale.

Lovforslaget inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilgjengelighet. Hvis endringene praksis bare vil gjelde for nye bygg, vil forskjellene knapt merkes. Det bør også bli slutt på at Plan- og bygningsetaten i norske kommuner stadig gir byggherrer dispensasjon fra tilgjengelighetskrav. Utestengning må føre til sanksjoner. Det er tide å ønske alle velkommen inn.