Lang vei for Stor-LO

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • LOs nestleder Gerd-Liv Valla tror de tre største hovedorganisasjonene vil slå seg sammen i løpet av de nærmeste ti årene. Det siste skuddet på organisasjonsstammen passer ikke inn i storfusjonen. Akademikerne har en lønnsfilosofi og et syn på markedskreftene som skiller dem fra LO, AF, YS og lærerorganisasjonene, mener hun.
  • Framveksten av AF og YS har dels hatt en politisk begrunnelse og dels en lønnspolitisk. Disse «gule» forbundene har representert en havn for fagorganiserte som ikke har ønsket å ha et forhold til Ap på kjøpet. Dessuten har de vært paraplyer for profesjonsinteresser. LO har vært organisk knyttet til Arbeiderpartiet og har dyrket industriforbundsmodellen, som tilsier at alle innenfor samme virksomhet er organisert i samme forbund.
  • Vallas utspill har like mye karakter av et scenario som av et sterkt ønske. Samfunnsutviklingen tvinger alle hovedorganisasjonene til å tenke nytt. LO har innsett at organisasjonen også må være interessant for de store gruppene med høyskole- og universitetseksamen. AF og YS har på sin side innsett at de kommer til kort på lønnsstigen uten hjelp av politikerne. De har i 20 år misunt LO-ledelsen den hånd på rattet som følger av et faglig-politisk samarbeid med Ap.
  • I et samfunn hvor kapital- og markedskreftene får stadig større makt, vil det være naturlig at også de ansatte søker sammen i større enheter. Men i motsetning til hva som ofte skjer i næringslivet, vil ikke dette skje ved «fiendtlig oppkjøp», men være resultatet av lange, demokratiske prosesser, hvor medlemmene bestemmer. Og LO må nok igjennom en smertefull foryngelseskur før lærere og sykepleiere frivillig inngår ekteskap.
  • Skal en sammenslåing av de største og viktigste lønnstakerorganisasjonene overhodet kunne bli en realitet, må LO løsne sine bånd til Ap. LO-lederen må ikke lenger være medlem av partiets sentralstyre, og heller ikke formann i valgkomiteen på Apærsquoås landsmøter. Et framtidig Stor-LO kan ikke lenger bruke Ap som en politisk arm, men basere sin makt overfor enhver motpart på egen styrke.