Lang vei til klimaforlik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forhandlingene om et klimaforlik mellom regjeringspartiene og opposisjonen, minus Frp, startet for alvor i går. Regjeringspartiene presenterte sitt svar på de i alt 61 kravene som Høyre, Venstre og KrF la fram for ca. fire uker siden. Forhandlingene skjer i såkalt fortrolighet og partene ville derfor ikke si noe konkret om regjeringspartienes svar på opposisjonens krav. Regjeringspartiene anført av saksordfører Inga Marte Thorkildsen fra SV karakteriserte det første møtet som godt og konstruktivt og understreket ønsket om å komme fram til et godt klimaforlik.

Reaksjonen fra de tre opposisjonspartienes representanter var langt mer reservert. De tre var overrasket over at regjeringspartiene ikke har strukket seg lenger i tilbudet om et forlik. De konstaterte at avstanden er meget stor og at forhandlingene ser ut til å bli langt mer krevende enn de hadde forestilt seg.

Regjeringens ambisjonsnivå i klimameldingen er å redusere klimagassutslippene slik at de ikke er større i 2020 enn de var i 1990. De tre opposisjonspartiene mener det er grunn til å være langt mer ambisiøse og krever at utslippene i 2020 blir nærmere 30 prosent lavere enn i 1990 og at Norge blir klimanøytralt allerede i 2020 og ikke i 2050 slik regjeringen har som mål. For å oppnå dette foreslår de en rekke tiltak, bl.a. mer til forskning, mer til fornybar energi, elektrifiseringstiltak på oljeinstallasjonene på sokkelen og økt satsing på kollektivtrafikk.

Det er ingen grunn for opposisjonen til å gi regjeringen lett spill i forhandlingene. Vi trenger ikke noe klimaforlik for forlikets skyld. Poenget med et bredt klimaforlik må være at det er så ambisiøst at det bringer norsk klimapolitikk et langt skritt videre i forhold til regjeringens temmelig tafatte klimamelding. Saksordføreren har bedt opposisjonen om drahjelp i klimapolitikken. Det har hun fått, og det bør SV og Sp utnytte.