Lange linjer

Farer som følge av miljøproblemer, overbefolkning, fattigdom, nød og urett og som følge av økt risiko for spredning av kjernevåpen, har ikke vært tatt alvorlig nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da NATO for første gang siden alliansen ble opprettet i 1949, vedtok å delta med militære helikoptre fra sitt arsenal i FNs nødhjelpsoperasjon i Kashmir, ringte Thorvald Stoltenberg. Tidligere utenriksminister, nå gjenvalgt president i Røde Kors for en tredje periode. Han minnet meg om noen samtaler vi hadde hatt for tjue år siden.Trykket fra Den kalde krigen hadde lettet. Striden om utplassering av amerikanske mellomdistanse atomraketter i Europa som svar på sovjetiske raketter, så ut til å gå mot en løsning. Mikhael Gorbatsjov hadde vist seg å være en Sovjet-leder selv Maggie Thatcher kunne gjøre forretninger med. Det var mulig å tenke på andre ting enn å telle raketter, ubåter og atomvåpen.

Inspirert av sin venn, kollega og forbilde, Knut Frydenlund, samlet Thorvald sine tanker under overskriften «Et utvidet sikkerhetsbegrep».Det var lite populært hos kalde krigere enten de satt i Utenriksdepartementet, på Norsk Utenrikspolitisk Institutt eller i de store avisredaksjonene. Stoltenberg var den gangen også kjent som «Mister NØV». NØV er i dag en glemt forkortelse for en Ny Økonomisk Verdensorden. Det var en politisk prosess med flere store, internasjonale kongresser som produserte fjellkjeder av papir, men ingen praktiske resultater. Målet var at industrilandenes forhold til utviklingslandene måtte bygges ut på grunnlag av felles økonomiske og politiske interesser. Det var ikke idealisme som startet og drev prosessen, men stigende råvarepriser på verdensmarkedet. Da prisene nådde toppen og begynte å falle, dalte også industrilandenes interesse for NØV, og det hele rant ut i sanden. Det ble en ny verdensøkonomi, men ingen orden, sier Stoltenberg.Både Knut Frydenlund og Thorvald Stoltenberg fikk kritikk for å bruke for mye krefter og engasjement på NØV og fattigdom. Hardest var Nils Morten Udgaard som i dag er utenriksredaktør i Aftenposten, og som selv drev utenrikspolitikk først i 1980-åra som statssekretær ved statsministerens kontor i regjeringen til Kåre Willoch. I 1997 skrev Udgaard i Aftenposten at «På 70- og 80-tallet brukte Stoltenberg sine beste år i en hvileløs jakt på NØV, et politisk fantom.»Willochs regjering falt våren 1986. Knut Frydenlund ble på ny utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering, og tok opp igjen arbeidet med et utvidet sikkerhetsbegrep. Frydenlund døde i 1987, og Thorvald Stoltenberg tok over. Han fortsatte arbeidet med den stortingsmeldingen som fikk nummer 11 for 1989- 90. Stortingets arkiv hadde fortsatt et eksemplar som jeg nå har. I et perspektiv på femten år er det interessant lesning. Særlig når det som står i meldingen leses på bakgrunn av det som er skjedd i verden siden terrorangrepene mot New York og Washington den 11. september 2001.Målsettingen var å arbeide for en bedre organisert verden med mindre vekt på militære konfliktløsninger, og mer vekt på å utvide innflytelsen til internasjonale organisasjoner basert på en «grunnlov» av menneskerettigheter i videste forstand. Målet var et internasjonalt rettssamfunn der fattigdom ble bekjempet ved utvidet handelsadgang, gjeldssanering, bistand og omfordeling.Trusselbildet var ikke lenger stormaktskonflikten, men regionale sammenstøt. Konfliktstoffet var ikke kommunismen mot kapitalsimen, men at «konflikter og uro i en del av verden, forårsaket f.eks. av religiøse, etniske og politiske motsetninger kan lettere og raskere enn før forplante seg til ander deler. Farer som følge av miljøproblemer, overbefolkning, fattigdom, nød og urett og som følge av økt risiko for spredning av kjernevåpen, har ikke vært tatt alvorlig nok.»

Kritikken mot Frydenlund og Stoltenberg gjaldt at dette engasjementet gikk på bekostning av arbeidet for å få Norge på plass som medlem av EF som EU het før det ble en union.I sofaen på nedre Frogner, for åpen verandadør i mildt høstvær, mener nok Thorvald Stoltenberg at utviklingen viser at dagens internasjonale konflikter snarere skyldes at verdenssamfunnet gjorde for lite enn for mye med problemene som ligger under et utvidet sikkerhetsbegrep. Men han øyner et nytt, lite håp nå som NATO for første gang flyr nødhjelp for FN i Kashmir.