- Lange lister et storbyfenomen

- At 10 av 3650 fastleger har lange pasientlister, er ikke fastlegereformens hovedproblem. Det verste er at 2000 fastleger har for få pasienter, sier fastlegeforsker Hilde Lurås.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lurås jobber ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo, og er en av flere forskere som nå evaluerer fastlegeordningen. Hun mener det er legitimt å stille spørsmål ved ordningen når fastleger kan tjene fett på lange pasientlister, men avviser at dette er et problem ute i kommunene.

- Hvis det overhodet er et problem, så er det helt åpenbart et storbyproblem. Våre undersøkelser viser at gjennomsnittslegen har 1190 pasienter på lista si. Hele 2000 fastleger, 60 prosent, ønsker seg flere. Det er et langt større problem enn de få som skor seg på lange lister, sier Lurås.

Tidligere fastlegeundersøkelser viser at jo mer sentral kommunen er, jo flere pasienter ønsker legen å ha på sin liste. Leger i små, usentrale kommuner har i snitt 1000 pasienter, mens leger i sentrale strøk i snitt har 1400.

Senter for helseadministrasjon venter nå på tall fra Rikstrygdeverket som kan belyse sammenhengen mellom listelengder og antallet konsultasjoner hos legen. I forbindelse med Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse kommer også de første dataene på pasientfornøydhet neste år. Interessante spørsmål er om lange ventetider, stengte dører og korte konsultasjoner henger sammen med lange pasientlister.