Langer innpå med tysk pølse

BERLIN (Dagbladet): Vår matglade landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen tygger pølse og skinke i kugalskap-herjede Tyskland - med god appetitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg spiser gjerne både pølse og biff og andre kjøttprodukter. Både her, i Norge eller i Frankrike, sier statsråden, som er i Berlin for å åpne den norske delen av landbruksutstillingen Grüne Woche.

- Jeg har tillit til de tiltakene som nå er iverksatt, både i Tyskland, resten av EU og i Norge, sier Hansen.

Han kaller påbudet om å fjerne alt risikoavfall - hjerne, ryggmarg, en del av tarmene og innvollene - for «Det Store Grepet», som gir trygghet:

- Folk må selv gjøre seg opp sin mening. Men jeg har ingen betenkeligheter.

Det kan gå både fire, fem og seks år før smitten slår ut og symptomene på kugalskap viser seg.

- Vi kan ikke vite om norsk storfe eller importert storfe som slaktes i Norge er smittet av kugalskap, sier seksjonsleder Tormod Næss ved Veterinærinstituttet.

Han sier at testing ikke kan påvise smitte eller kugalskap på levende dyr. Det de kan påvise er om dyret , når det slaktes, har eller ville fått kugalskap om «tre til seks måneder».

- Det er altså et «gap» på flere år, som testene ikke dekker. Derfor er de ikke egnet til å se om dyrene er smittet, sier Næss.

- Kan mennesker smittes og få Creutzfeldt-Jakobs' sykdom fra smittede dyr som ennå ikke har fått symptomer?

- Vi vet ikke.

- Er testene sikre?

- Ifølge EU er de det.

De siste månedene har antall kugalskaptilfeller eksplodert i hele Vest-Europa. Bare Hellas, Norge, Sverige og Finland har foreløpig sluppet unna.

Hittil har 85 mennesker fått Creutzfeldt-Jakobs' sykdom, de aller fleste i Storbritannia.