Langer ut mot kommunetopper

Bård Hoksrud reagerer kraftig på Lyngdal kommunes behandling av Hege Cecilie Moe, som er lam og føler seg forsømt av kommunen.

KRITISK: Bård Hoksrud mener Lyngdal kommune har forsømt sitt ansvar overfor Hege Cecilie Moe. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KRITISK: Bård Hoksrud mener Lyngdal kommune har forsømt sitt ansvar overfor Hege Cecilie Moe. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Dagbladet skrev nylig om Hege Cecilie Moe, som er lam fra halsen og ned, og opplever å måtte kjempe mot Lyngdal kommune for å få den hjelpa hun og legen mener hun trenger.

For noen uker siden fikk hun avslag på søknaden om å få brukerstyrt personlig assistent (BPA) døgnet rundt. Hun og mora Vivi Elisabeth Vilberg Moe fortviler over nattilbudet fra hjemmetjenesten, som de mener stiller for tøffe krav om tilrettelegging for å blant annet hjelpe henne med å legge seg.

Nå får de støtte fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp), som har engasjert seg i saken, etter at han besøkte Moe sammen med partifelle og ordførerkandidat i Lyngdal, Unni Nilsen Husøy.

- Jeg reagerer ganske kraftig på at de ikke vil utvide tilbudet hennes. Ordninga skal brukes for at den enkelte skal kunne bestemme mer i livet sitt, og ikke etter hva kommunen mener er best, sier han til Dagbladet.

- Ikke skjønt oppdraget sitt

Husøy har vært involvert i Moes sak i et halvt års tid, og er svært opprørt over kommunens håndtering. Både hun og Hoksrud beskriver hjemmetjenestens krav som «hårreisende».

Ordfører i Lyngdal kommune, Jan Kristensen har sier han har forståelse for at ordførerkandidaten fra Frp, Unni Nilsen Husøy har satt saken på dagsorden, og sammen med Bård Hoksrud valgt dette som sin valgkampsak.

- Men jeg tror først og fremst vi politikere i nært samarbeid med administrasjon og fagetater, klarer å gi den beste tjenesten til innbyggerne på lang sikt.

Punktlista med krav som ble tilsendt Moe, innebærer blant annet at hun må ligge på et silkelaken hun opplever stort ubehag av, at katten hennes må ut eller lukkes i et annet rom når hjemmetjenesten er innom, samt en rekke begrensninger knyttet til hvor mange ganger de kan hjelpe henne med å legge seg til rette.

Kommunen mener dette er deres måte å ivareta både Moe og de ansattes behov.

- At katten må ut og at Hege Cecilie tvinges til å ligge på dette silkelakenet, som hun selv synes er helt forferdelig - da har man ikke skjønt oppdraget sitt, sier Hoksrud.

Forsvarlig kunnskap

Husøy reagerer også sterkt på at Moe må vente opp mot en time for å få hjelp om natta, og opplever etter mye dialog med de ansvarlige i kommunen lite velvilje til å komme fram til løsninger som begge parter kan leve med. Hennes inntrykk er at Moe blir feilinformert om sine rettigheter.

Jan Kristensen skriver til Dagbladet at han ikke har nok informasjon om saken til å kunne uttale seg i detalj. Men på generelt grunnlag mener han pasienters brukerbehov behandles på en forsvarlig måte i kommunen.

- Vi har BPA-ordninger som virkemiddel og tjenestekontoret har en faglig forsvarlig kunnskap på dette feltet, men selvsagt vil det være tilfeller hvor brukeren har et høyere ønske enn tildelt ressursbruk, og vil hevde å ha krav på BPA til alle døgnets tider.

BESØK: Bård Hoksrud har engasjert seg i saken, etter at han besøkte Hege Cecilie Moe med partifellen. Foto: Privat
BESØK: Bård Hoksrud har engasjert seg i saken, etter at han besøkte Hege Cecilie Moe med partifellen. Foto: Privat Vis mer

- Hege Cecilie ønsket først ikke å klage på vedtaket til fylkesmannen, av frykt for at de skulle ta fra henne de timene hun allerede har fått innvilget. Hun er på vakt hele tida, og tror ikke at hjelpeapparatet er der for å hjelpe henne, det tyder på at hun har blitt feilinformert, sier Husøy.

Mamma Vivi Elisabeth Vilberg Moe sier at de flere ganger har benyttet seg av advokat og sosionom for å orientere seg i regelverket, og i dialogen med kommunen, ettersom informasjonen de har fått har vært svært mangelfull.

Kommunen har bekreftet overfor Dagbladet at saken nå er klaget inn til fylkesmannen. Jan Kristensen påpeker at siden saken nå oversendt til fylkesmannen, er det viktig at politikere respekterer utfallet.

- Enten tilbudet opprettholdes som i dag, eller om dette skal utvides, skriver han til Dagbladet.

Fnyser av rådmannens forklaring

Overfor Dagbladet sier rådmann Normann Udland at vedtaket fra kommunens side ble fattet på bakgrunn av en faglig vurdering, uavhengig av ressurser.

Han opplever kommunens kompetansenivå om ordningen som høyt, og påpeker at Moe og saksbehandler i denne saken har ulikt syn på om det blir gitt tilstrekkelig omfang av tjenester.

- Denne klagen ligger nå til behandling hos fylkesmannen, som vil vurdere i hvilken grad tjenesten er i henhold til faglig akseptabel standard, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Bård Hoksrud fnyser av rådmannens påstand om at vedtaket ikke handler om økonomi.

- Det er veldig rart at han sier at det. Det kan godt være at kommunen leverer etter lovverket, men det er ingen grunn til at de ikke skal tilby en bedre løsning. Det virker som de bruker minimumsløsningen som en maksimumsløsning, så her tror jeg det er flere motiver fra kommunens side.

- Tydelig at de ikke tåler at hun sier ifra

BPA ble rettighetsfestet i 2015 av regjeringen, som da anslo at ordningen skulle omfatte 14 500 personer. Deres siste evalueringsrapport viste imidlertid at bare 3407 personer var brukere av BPA i 2016 - en oppgang på rundt 300 brukere over to år.

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har erkjent at ordningen ikke fungerer slik den skal, og er kjent med at det har kommet mange klager og henvendelser til ombud og fylkesmenn om forskjellsbehandling og manglene oppfyllelse av rettighetene.

Regjeringen har derfor varslet en utredning av dagens ordning, som etter planen skal påbegynnes i høst.

Hoksrud mener i utgangspunktet at ordningen ikke bør endres, da denne gir kommunene stor grad av fleksibilitet til å avgjøre hva som er best for sine brukere. Samtidig åpner han for at det kan bli nødvendig å stramme opp lovverket.

- Problemet er at mange kommuner ikke vil bruke det mulighetsrommet de har. De er firkanta og vil levere tilbudet selv. I Hege Cecilies sak er det tydelig at de burde utvidet tilbudet. Det er også tydelig at de ikke har tålt at hun har sagt ifra hvordan hun opplever tjenestene, sier han.

- At Bård Hoksrud velger å uttrykke seg slik han er blitt sitert, får stå på hans regning, men jeg kjenner ikke til at brukere har blitt «straffet» for at de ikke er enige i kommunens tjenester, kommenterer ordfører Kristensen.

Snarere tvert imot, slår han fast, pleier samspillet mellom bruker og kommunens tjeneste å gi den beste løsningen. Han skriver at de ansatte har stort fokus på samspill mellom bruker og pasient.

Dagbladet har vært i kontakt med fungerende rådmann i Lyngdal kommune i juli, Karl Emil Erlandsen, som ikke ønsker å tilføye noe utover det Norman Udland allerede har uttalt til Dagbladet. Erlandsen påpeker at kommunen avventer svar fra fylkesmannen.

Prøveordning

I 2016 gikk 18 kommuner inn i en prøveordning med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene.

I regjeringens evaluering fra 2018 ble det konkludert med at tildelingspraksisen var blitt vesentlig styrket, og at forsøkskommunene gjorde grundigere kartlegging av brukerne enn tidligere. Evalueringen påpeker imidlertid at økt økonomisk handlingsrom i perioden har hatt betydning.

- Kunne du sett for deg en statlig overtakelse av BPA-ordningen?

- Tja, jeg mener det handler om å ta det nærmest mulig brukeren. Vi har hatt forsøksordninger med statlig finansiert eldreomsorg der kostnadene tas av staten. Frp har vært for å utvide dette, men det har ikke vært noen hallelujastemning blant de andre partiene på Stortinget, sier Hoksrud.

Det var imidlertid MDG, med støtte fra SV og Rødt, som fremmet forslag om dette i fjor sommer. Forslaget ble nedstemt i Stortinget.

- Få får hjelpa de har krav på

Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, kjenner til at flere enn Moe har blitt bedt om å legge til rette for at hjemmetjenesten skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver, men reagerer også på kravene som stilles.

- Kommunen er nødt til å avveie hva som fungerer for henne og hennes tilstand. Det er for mange som får stilt krav som skal gjøre det enkelt for hjemmetjenesten, i stedet for at kommunen lager en god tjeneste for dem det gjelder, sier hun til Dagbladet.

- Som samfunn etterstreber vi at alle skal kunne leve så normale liv som vanlig, men det går jo ikke når man ikke får en tjeneste som gjør at man ikke får sove, eller bare får hjelp til de mest grunnleggende ting. Mange blir isolert og passivisert i eget hjem.

Brandvik mener også altfor få får det tilbudet de har krav på.

- Det virker også som kommunene har lite kunnskap om hva BPA er og hvordan det fungerer. Det er også en del konservative holdninger når det kommer til å ta det i bruk. Blant annet er det en myte som sier at det er dyrere, selv om det gjentatte ganger har blitt motbevist, sier hun.

Det gjelder også hjelp på nattetid, ifølge Brandvik, som i Moes tilfelle.

- Det handler rett og slett om trygghet.

Forbundet har gitt innspill til regjeringens varslede utredning, og forventer å få være med på arbeidet.

I mellomtida har de, sammen med flere organisasjoner sendt en foreløpig kravliste til regjeringen med endringer som kan gjennomføres raskt, opplyser Brandvik. Kravene tar ifølge forbundslederen sikte på å sørge for at ordningen blir brukt som det likestillingsverktøyet det er ment å være.