FÅR TALLKRITIKK: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken har gitt ut bok der han snakker vårt om de positive effektene av en tredelt foreldrepermisjon. BI-forsker Jon H. Fiva mener barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gir et feilaktig inntrykk av effektene av foreldrepermisjon i sin nye bok. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
FÅR TALLKRITIKK: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken har gitt ut bok der han snakker vårt om de positive effektene av en tredelt foreldrepermisjon. BI-forsker Jon H. Fiva mener barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken gir et feilaktig inntrykk av effektene av foreldrepermisjon i sin nye bok. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Langer ut mot Lysbakkens bruk av fakta

BI-forsker slakter SV-statsrådens bruk av svensk undersøkelse i Audun Lysbakkens nye bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jon H. Fiva er forsker ved Handelshøyskolen BI. Sammen med ESOP ved Universitetet i Oslo og Statistisk Sentralbyrå har han gjennomført en større undersøkelse på hele 30 000 familier med barn født i 1993, året da fedrekvoten ble innført.

Nå føler Fiva seg oversett i Lysbakkens bok og reagerer sterkt på at SV-statsråden i stedet lener seg på en svensk studie, som skal vise at mor går opp i lønn når far tar ut permisjon.

Motsatt retning
- Våre norske data peker i motsatt retning. Det ser snarere tvert imot ut til at mødrene jobber noe mindre i de familiene hvor fedrene tar ut permisjon, sier han og legger til:

- En mulig tolkning av dette er at når far prioriterer familien i større grad, så gjør mor det samme. Det er ikke grunnlag i eksisterende forskning for å si at mors inntekt øker dersom far tar ut permisjon, slik Lysbakken hevder hevder den svenske undersøkelsen viser.

Fiva sier han selv har tatt den svenske undersøkelsen nærmere i ettersyn.

KRITISK: Jon H. Fiva stiller seg kritisk til banre- og likestillingsministerens tallbruk. Foto: PRIVAT
KRITISK: Jon H. Fiva stiller seg kritisk til banre- og likestillingsministerens tallbruk. Foto: PRIVAT Vis mer

- Den svenske studien gir i beste i fall bare svak støtte for konklusjonen om at fars perm øker mors lønn. Og vår studie på norske forhold viser det motsatte, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jobber mindre
En av konklusjonene er at fire uker pappaperm, som var omfanget av den første fedrekvoten i 1993, ikke øker mors arbeidsdeltakelse, og dermed heller ikke lønna.

- Jeg er overrasket over at han ikke synes å ha tatt våre funn til orientering, sier Jon H. Fiva til Dagbladet.

 - Vi har både skrevet en kronikk i desember i fjor i Dagens Næringsliv og Aftenposten slo opp funnene våre stort i A-magasinet i juli, sier han.

Mer involvert
Det både Lysbakken og Fiva er enige om er at far blir mer involvert i barna også i årene etter småbarnsfasen.

 - Fedrene som ble påvirket av fedrekvota ser ut til å ha blitt mer involvert i barnas liv også seinere. Det er slående at vi finner effekter av fedrekvota 16 år seinere når barna går ut av ungdomsskolen. Der hvor far har tatt ut permisjon og han har høyere utdanning enn mor, ser vi en positiv effekt på barnas resultater, sier han.

- Godt belegg
- Også den norske forskningen er omtalt i boka, og det er mye interessant i den. Å følge en gruppe fra 1993 gir oss imidlertid begrenset kunnskap om pappapermens effekt. Kvoten var den gang svært kort, og helt ny. I dag er den lang, og har påvirket holdningene i samfunnet i nesten 20 år, sier Audun Lysbakken i en kommentar.

GIR UT BOK: Da han tok ut pappaperm som barne- og likestillingsminister begynte Lysbakken å skrive bok. Her er han sammen på omslaget av boka med sin lille datter Aurora (snart 1). Foto: Manifest forlag
GIR UT BOK: Da han tok ut pappaperm som barne- og likestillingsminister begynte Lysbakken å skrive bok. Her er han sammen på omslaget av boka med sin lille datter Aurora (snart 1). Foto: Manifest forlag Vis mer

- Vi har godt belegg for å hevde at den har hatt en positiv effekt for barn og likestilling. Den svenske forskningen er bare en av kildene. Dette redegjør vi også for i likelønnsmeldingen, som danner mye av grunnlaget for det jeg skriver om i boken, sier statsråden.