Langsomt mot EU

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utenriksminister Thorbjørn Jagland har nå en enestående mulighet til å la kreftene arbeide for seg. Helgas meningsmålinger i Aftenposten og Dagbladet kan bære bud om en mer permanent positiv holdning til norsk EU-medlemskap hos folk flest. I så fall skyldes det helt andre forhold enn at Norge har fått en ny regjering. Med unntak av Korvalds og Bondeviks regjeringer har Norge helt siden Trygve Bratteli vært styrt av EF- og EU-vennlige regjeringer. Det er ikke regjeringers vilje det har stått på, men folkets motvilje.
  • Vi skal heller ikke overdrive betydningen av enkeltstående målinger. De har vekslet mellom ja-flertall og nei-flertall så lenge meningsmålingsinstitutter har tatt seg bryet med å spørre. Men noen trekk er nye i forhold til tidligere tider. Norge har i to og et halvt år vært styrt av partier som alle var mot norsk EU-medlemskap, uten at det har endret hastigheten i norsk EU-tilnærming. Det skyldes først og fremst EØS-medlemskapet, som innebærer at Norge er medlem av EUs indre marked, og dermed mer integrert i det økonomiske samarbeidet enn selv EF-landene var før 1972.
  • En økt tilslutning til norsk EU-medlemskap kan derfor like mye være utslag av større realisme, ikke nødvendigvis større entusiasme. Når ikke engang nei-dronning og EØS-motstander Anne Enger Lahnstein i regjeringsposisjon kunne stå mot strømmen, hvem kan da? Stadig større deler av den norske befolkning bor i byer og tettsteder. Der trives ja-holdninger bedre enn på bygda. Selv om sentrumsregjeringen klarte å bremse sentraliseringen, klarte den ikke å stoppe den. Den grenseløse virkeligheten som ny teknologi åpner for, blir for hver dag som går tilgjengelig for stadig flere nordmenn. Stadig færre nordmenn er bufaste og knyttet til gård og grunn.
  • Før eller siden vil dette gi seg permanent utslag i en mer stabil, åpen positiv holdning til norsk EU-medlemskap. Jaglands oppgave blir å lose dette forsiktig i land. Det krever klokt politisk lederskap, ikke skryt og selvros.