Langt flere flyktninger tar utdanning

Resultatene etter introduksjonsprogrammet er de beste på ti år. Men regjeringen innrømmer at de ikke er fornøyd.

GÅR BEDRE: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner skryter av de siste tallene for introduksjonsprogrammet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
GÅR BEDRE: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner skryter av de siste tallene for introduksjonsprogrammet. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Flyktninger som kommer til Norge har rett til et introduksjonsprogram som går fulltid over to år. Programmet består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak med sikte på at flyktningen kommer i arbeid eller utdanning.

I dag kommer resultatene fra hvordan det gikk med deltakerne i introduksjonsprogrammet i 2018, og de viser at rekordmange av deltakerne er i arbeid eller utdanning ved endt program - 55 prosent.

Det er en økning fra 48 prosent siden i fjor (se tabell).

Andelen som er i jobb er stabilt på 25 prosent, mens det er en svak økning i flyktninger som er i utdanning. Tallene er basert på kommunenes rapportering om hva deltakernes hovedbeskjeftigelse er ved programmets slutt.

- 45 prosent er verken i jobb eller utdanning etter endt introduksjonskurs. Er ikke det altfor dårlig?

- Over halvparten av alle som avsluttet introduksjonsprogrammet i fjor, gikk direkte til videre utdanning eller jobb. Det er det beste tallet på ti år. Det lover godt, men regjeringen har større ambisjoner og vil ha bedre resultater, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner om resultatene.

I tabellen kan du se hvordan utviklingen er over andel som er i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram.

År Begge kjønn Menn Kvinner
201044 %51 %34 %
201146 %54 %36 %
201246 %54 %36 %
201346 %52 %38 %
201444 %52 %34 %
201646 %54 %36 %
201748 %55 %34 %
201855 %62 %40 %

Frp: - Sier lite

Regjeringen reformerer nå introduksjonsprogrammet ved å stille strengere krav til kommunene.

- Samtidig må vi huske på at dette er mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse, og som har bodd kort tid i Norge. Mange har lite skolegang fra før, og noen trenger mer tid for å komme i utdanning eller jobb, sier Sanner.

Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson i Frp, mener tallene fra introduksjonsprogrammet ikke nødvendigvis sier så mye om hvordan integreringen går på sikt.

- Det er bra at disse tallene øker noe. Samtidig er det en dårlig måte å måle hvor godt det går med integreringen. Hvor mange som kommer i arbeid etter endt introduksjonsprogram sier ganske lite. Dessverre er dette det eneste som måles. Frp mener det bør måles hvor mange som forblir i arbeid, hvor mye de jobber og grad av selvforsørgelse, sier Helgheim, og viser til at kommuner som har tatt imot mange flyktninger ser en dramatisk økning i sosialhjelpskostnadene.

Ikke selvforsørget

Sanner innrømmer at tallene fra introduksjonsprogrammet ikke sier noe om flyktningene er blitt i stand til å forsørge seg selv.

- Denne statistikken viser ikke om noen er heltidsansatte eller er selvforsørget, sier Sanner.

I SSBs statistikk over hvordan det går med flyktningene ett år etter introduksjonsprogrammet viser de siste tallene at 62 prosent var i jobb eller utdanning. Blant menn var 71 prosent i jobb eller utdanning, mens det tilsvarende tallet for kvinnene var 50 prosent.

For å slå inn på denne statistikken holder det å jobbe én time i uka, som kom fram i en debatt mellom Kjetil Rolness og SSB i fjor høst.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier at han vil sende en stor reform av introduksjonsprogrammet på høring etter sommeren.

- Vår hovedstrategi er utdanning og kvalifisering. Deltakerne skal få bedre norskopplæring og flere skal få formell kompetanse noe som gjør at flere kan komme i fast og trygg jobb, sier Sanner.