Corona, long covid

Langt fra frisk etter 16 måneder

Kelly Hunter (54) fikk covid-19 i juni 2020. Ett år og fire måneder seinere, er den erfarne barnehagelæreren fullstendig ute av stand til å gå på jobb.

LONG COVID: Kelly Hunter (54) sliter fremdeles med store plager 16 måneder etter coronasykdommen. Hun har en madrass i stua hun hviler på, så hun kan være nær familien, selv om hun er utslitt. Foto: Kristin Svorte
LONG COVID: Kelly Hunter (54) sliter fremdeles med store plager 16 måneder etter coronasykdommen. Hun har en madrass i stua hun hviler på, så hun kan være nær familien, selv om hun er utslitt. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 71.56% Første dose: 79.06%

Konklusjonen etter utredning hos fastlege, nevrolog, øyelege og audiograf: «Kanskje alt blir bra, kanskje ikke alt blir bra. Vi vet ikke.»

Kelly Hunter (54) er født i Nord-Irland og hadde barndommen sin i Canada. Voksenlivet har hun tilbrakt i Norge.

Siden hun fikk coronavirusinfeksjon i juni 2020, har ikke livet blitt det samme igjen for barnehagelæreren bosatt på Furuset i Oslo.

Som Dagbladet omtalte 29. oktober, viser forskning at kognitive utfordringer og såkalt «hjernetåke» er relativt hyppig forekommende i lang tid etter gjennomgått covid-19-infeksjon.

- Hjernetåke er absolutt en av vanskene jeg fremdeles må håndtere, sier 54-åringen til Dagbladet.

LONGCOVID: Hilde Demroen (45) og sønnen hennes Edwin (6) fikk påvist coronaviruset i slutten av mars i år. Begge to er fortsatt preget. REPORTER: Sondre Andreas Wedøe Nodland / Dagbladet. VIDEO: Kristin Svorte. Vis mer

Store utfordringer

I begynnelsen er det god flyt i samtalen, men det tar ikke så langt tid før hun begynner å lete etter ordene, blir mer usammenhengende og begynner med det som kan beskrives som en form for stotring eller stamming.

På gulvet i stua, noen få meter fra godstolen, ligger en madrass klar. Kelly synes det er bedre å ligge der, når hun så ofte må ta seg en hvil, for da føler hun at hun ikke er helt avskåret fra det sosiale som skjer.

- Utmattelsen styrer jeg, og fysisk fungerer kroppen i mye større grad enn den gjorde. Det er konsentrasjonen. Jeg klarer ikke å planlegge prosesser.

Hun forteller at hun klarer å samtale med samboeren om hverdagslige ting i et par timer. Samtale med to, tre nære venner går bra en time, mens samtale med arbeidsgiver, Nav eller lege, der man helst skal uttrykke seg tydelig og få fram et budskap, kan funke i 20 minutter.

OPPTRENING: Kelly jobber aktivt for å bli bedre. I dette rommet trener hun hjernen ved å spille piano og trommer. Foto: Kristin Svorte
OPPTRENING: Kelly jobber aktivt for å bli bedre. I dette rommet trener hun hjernen ved å spille piano og trommer. Foto: Kristin Svorte Vis mer

- Dette betinger også at samtalen er forberedt på forhånd, gjerne nedskrevet, så man husker hva man trenger å si. Etter det mister jeg fokus, får hodepine og begynner å stamme. I ekstreme tilfeller påvirkes motorikken og balansen, sier Kelly.

Leter etter ord

Lesing og skriving byr også på utfordringer. Jo mer komplisert tekst, dess lengre tid og flere pauser trengs.

Å kjøre bil klarer hun 30-40 minutter i dagslys, mindre i mørket. Være passasjer i bil kan gå bra i opptil 1,5 time.

- Hukommelsen sliter jeg med. Husker man det man akkurat har gjort? Tok jeg medisinene nå? Hverdagsoppgaver må planlegges gjennomført i samme rekkefølge hver dag, for å sikre at de ikke blir glemt eller gjentatt. Hva sa du nå? Hva sa jeg nå?

Kelly opplever at også kommunikasjonen påvirkes – ordleting, stamming og stotring, feilskriving, misforståelser eller rett og slett ingen forståelse er blitt vanlige hverdagsutfordringer.

ORDEN: For å huske de daglige rutinene, har Kelly satt piller, børste, deo og andre artikler fast rekkefølge. Foto: Kristin Svorte
ORDEN: For å huske de daglige rutinene, har Kelly satt piller, børste, deo og andre artikler fast rekkefølge. Foto: Kristin Svorte Vis mer

- Jeg hører at du prater til meg, men forstår ingenting av det du sier, er noe jeg stadig opplever. Å skille stemmer der flere prater samtidig, har jeg også problemer med.

Kelly sliter også med overfølsomhet for lyd og lys. Dette forverres i rom med mye romklang og kunstig lys.

- Jeg tåler TV og PC-skjerm i små doser. Solbriller og hørselsvern er alltid med.

CORONA: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener kommuner med smitte ikke må nøle med å iverksette lokale tiltak. Foto: NTB Vis mer

Ute av jobb

Coronavirusinfeksjonen har hatt sin pris. Hun jobber ikke. 52 uker med sykemelding kostet samfunnet. Nå er hun på arbeidsavklaringspenger (AAP)

- Det koster samfunnet. At jeg som erfaren barnehagelærer er borte fra jobben, koster samfunnet. Og da tenker jeg at dette er alvorlig. Dette er å leve med covid, sier 54-åringen.

Kelly føler seg på ingen måte mistrodd i møte med helsevesenet, men påpeker viktigheten av at myndighetene anerkjenner at det finnes ei gruppe mennesker som sliter med å komme seg ordentlig på beina etter covid-19, også dem fra tidlig i pandemien som mangler positiv PCR-test.

- Det er et lite fortvilet rop etter annerkjennelse, men jeg er også forundret over at dette kommer overraskende. Det er faktisk slik at de første rapportene om nevrologiske utslag etter coronavirusinfeksjon kom allerede i mai 2020, påpeker hun.

UTMATTELSE: Som mange andre, sliter Kelly med utmattelse og kognitive utfordringer etter covid-19. Foto: Kristin Svorte
UTMATTELSE: Som mange andre, sliter Kelly med utmattelse og kognitive utfordringer etter covid-19. Foto: Kristin Svorte Vis mer

For egen del håper Kelly at hun etter hvert skal klare å prøve seg litt i jobb.

- Jeg håper å kunne komme opp på et visst nivå. Målet er selvfølgelig å komme tilbake til sånn jeg var, men jeg vet rett og slett ikke. Likevel føler jeg meg heldig. Jeg er 54 år, og har ikke små barn som løper rundt her og trenger oppfølging.

VAKSINERES: Her får Elin Norheim Nustad (13) coronavaksine. Vide: Bjørn Langsem. Reporter: Jorun Gaarder. Vis mer

Flere sliter

Dagbladet har vært i kontakt med flere mennesker som sliter med å komme til hektene lenge etter at de hadde covid-19.

Ei 51 år gammel dame forteller at hun testet positivt i september 2020, men sliter fortsatt med nedsatt lungekapasitet, utmattelse og det som nå refereres til som hjernetåke. Etter coronainfeksjonen trodde hun først at hun var rammet av tidlig demens.

- Følelsen av til de grader å miste den man var, uten forvarsel og omtrent fra den ene dagen til den andre, kan nesten ikke beskrives. Det var som om tankene befant seg i en seig og klebrig myr, og selv de mest banale ting slet jeg plutselig med å forstå, sier hun.

CatoSenterets kompleksrehabiliteringsavdeling har de sykeste coronapasientene i opptrening.

Pasientene fordeler seg nokså jevnt i dem som har hatt alvorlig sykdomsforløp med sykehusinnleggelse og respiratorbehandling og long covid-pasienter som hadde et mildere covid-19-forløp.

TESTER: - Det gjør ikke vondt. Trenger ikke ta pinnen så langt opp i nesa, og du kontrollerer det selv sier Casper Schou-Liberg. Vis mer

- Største problemet

- Det største problemet er kognitive dysfunksjon og utmattelse. Absolutt alle som har vært her på rehabilitering sliter med kognitive utfordringer som hukommelse og konsentrasjon, sier fysioterapeut Rakel Schmidt.

Pasientene som ble alvorlig syke av coronavirusinfeksjonen har gjerne flere symptomer enn pasientene som hadde et mildere forløp.

Likevel ser rehabiliteringsavdelingen raskere bedring hos respiratorpasientene enn hos long covid-pasienter, som ikke ble like syke av covid-19.

- Blant long covid-pasientene er det mange som sliter med å komme tilbake i jobb. De er hemmet av utmattelse og kognitive utfordringer. Rent fysisk er de imidlertid i langt bedre form enn respiratorpasientene, sier sykepleier Aase Høgseth.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer