Langt fram til amerikansk frihandelsavtale

Quebec: Amerikanske toppledere har fyrt av startskuddet for forhandlingene om verdens største frihandelsområde. Men veien fram til en endelig avtale om er lang og kronglete.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Toppmøtet ble bokstavelig talt overskygget av enorme mengder tåregass, på grunn av en liten gruppe militante demonstranters forsøk på å rive ned sperringene rundt møtelokalene. Men nærmere 20.000 demonstranter gikk i fredelig tog gjennom byen, og markerte at det er alternative syn på hvordan kontinentet kan utvikles.

- Det verste er at de bruker de samme ordene som oss, men med helt ulike løsninger, sier Jane Henderson, en av deltakerne på det alternative Folkets toppmøte i Quebec til NTB.

Ulike

Meningsforskjellene kom også til syne inne i konferansesalene. De 34 landene i Sør- og Nord-Amerika, samt Karbia, er så ulike som jordklodens nasjoner kan bli. Regionen omfatter verdens eneste supermakt, USA, og noen av verdens minste land, som for eksempel Antigua med 75.000 innbyggere.

b> Av regionens 800 millioner innbyggere lever 220 millioner i fattigdom. Skeptikerne til frihandelsavtalen mener avstanden mellom fattige og rike vil øke, ikke minske. Flere sør-amerikanske ledere påpekte i helga at handel alene ikke er nok til å få bukt med verdensdelens fattigdomsproblem.

Med Colombia i spissen omfatter regionen også noen av de mest voldelige og urolige områdene i verden.

Cuba ble som eneste land i regionen utestengt fra møtet på grunn av sitt kommunistiske styre. Men også her kommer ulike holdninger til overflaten. Mens USAs president George W. Bush under møtet fortsatt har langet ut mot Cuba, sa Brasil president Fernando Hernique Cordoso at han håper det 35. landet på kontinentet, Cuba, snart kan slutte seg til resten.

Også blant de andre landene er det demokratier som er skjøre og ferske, men de har innført markedsøkonomi, og blir derfor regnet til det gode selskap.

Demokrati

Lederne av de 34 landene er enige om at demokrati skal være et ufravikelig krav for å kunne være medlem av og nyte godt av frihandelsavtalen, FTAA, Free Trade Area of the Americas. Organisasjonen av amerikanske stater, OAS, blir trolig et slags sekretariat som bestemmer hvilke land som oppfyller kravene.

Klausulen, som det har vært jobbet med i lange tider, er derfor en viktig del av den politiske erklæringen fra møtet. Tanken er at frihandelsavtalen vil bidra til økonomisk utvikling som igjen vil være positivt for demokratiseringsprosessen.

Skepsis

Brasil, som er den største økonomien i Sør-Amerika, har vært og er blant de mest skeptiske til hele FTAA. Cardoso mener det fortsatt er helt nødvendig for Sør-Amerika å holde fast ved tanken om en frihandelsavtale for det sørlige Amerika parallelt med FTAA. Han vil bygge ut frihandelsavtalen Mercosur (Mercado Commun del Sur), som i dag omfatter Brasil, Uruguay, Argentina og Paraguay.

Brasil ønsker Chile med i Mercosur, men Chile ser i stedet nordover til det mye større NAFTA, frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico.

Brasil og andre land er også skeptiske til om USA virkelig vil åpne sine markeder, og tviler på om avtalen i det hele tatt vil passere den amerikanske kongressen.

Bush lovet på møtet å be kongressen gi ham autoritet til å forhandle og underskrive frihandelsavtaler, en rettighet presidenten mistet i 1994 fordi kongressen ønsket å knytte miljø- og fagforeningsrettigheter til slike avtaler. Bush gjorde det klart på møtet at han hadde forståelse for at fagforeningene vil ha sine krav med, men at han ikke vil la disse stå i veien for en frihandelsavtale.

Forarbeider

Det er derfor et omfattende puslespill som skal på plass før frihandelsavtalen, FTAA, kan settes ut i live. Forarbeidene har foregått siden det første møtet i Miami i 1994. I påsken var det harde forhandlinger om når forhandlingene skal være ferdige. USA og Chile presset på for en kjappere prosess, og ville ha 2003 som tidsfrist, mens flertallet krevde 2005. Blant andre mente Mexicos president, Vicente Fox, at flere land i sør trenger mer tid før de kan åpne sine markeder for giganter som USA.

Etter helgas toppmøte blir det fire år med vanskelige forhandlinger ned til minste detalj om hvordan varer og tjenester skal passere fritt over landegrensene.

(NTB-Anne Ånstad)