Langt fram til klima-enighet

HAAG(Dagbladet): Etter 11 dagers håpløse klimaforhandlinger i den nederlandske byen Haag, tok konferansens president, Jan Pronk, grep i formiddag. Når forhandlerne fra mer enn 180 land ikke klarer å få de avgjørende klimaforhandlingene på skinner, er det nå opp til Pronk å redde konferansens utfall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette vil svi, det vil svi en hel masse, sa Pronk, da han ble bedt om å kommentere sitt kompromissforslag.

Mens Pronk, som også er Nederlands miljøvernminister, arbeidet med sitt avgjørende dokument sydet ryktene og spekulasjonene i den enorme konferansebygningen.

- Vi vet ingen ting, sier den norske delegasjonslederen Harald Dovland til Dagbladet. Også han har sine tvil om konferansen kommer i mål med en bindene avtale. Arbeidet som har vært ført hittil har ikke ført fram. Heller ikke miljøvernminister Siri Bjerke, som ledet en gruppe som arbeidet med et lovverk for land som bryter en eventuell klimaavtale, nådde fram. Arbeidet brøt sammen på grunn av manglende villighet til å inngå avgjørende kompromisser. De øvrige arbeidsgruppene Pronk satte ned led samme skjebne.

Forsinket

Den manglende framdriften gjør at forhandlerne nå innstiller seg på å arbeide til lørdag kveld før de gir seg. Ifølge den opprinnelige timeplanen skulle avtalen vært undertegnet i morgen.

Uenigheten går på nesten alle områder. Og de tre dominerende grupperingene som er blitt etablert opp gjennom åra, er like uenige som det de har vært. Også innad i de tre gruppene, EU, den såkalte paraplygruppen (USA, Japan, Canada, Australia og Norge) og ulandsgruppa, kjent som G77-gruppa, kan man ikke bli enige om de store stridstemaene.

USA og EU er uforsonlige motstandere i synet på betydningen av CO2-opptak i skog. USA insisterer på et regelverk som bidrar til at landet nesten slipper helt unna sine utslippsforpliktelser. Flere EU-land, deriblant Tyskland, er ikke villig til å akseptere dette forslaget i det hele tatt.

Slåss om kvoter

Det er også stor uenighet mellom EU og USA om det skal etableres et tak for hvor store deler av dine forpliktelser du kan kjøpe deg fra gjennom kvotekjøp eller andre type tiltak.

Som om ikke det er nok, er det også stor uenighet om hvordan de enkelte tiltakene skal se ut.

Og hele tiden hamrer u-landene på at deres interesser ikke blir ivaretatt.

Først ved midnatt blir det klart om Jan Pronks innsats fører fram. Da møtes delegatene til debatt. Dersom man vender tommelen ned for hans forslag blir det krise. Håpet er at krisestemningen setter fart i forhandlingsinnspurten, slik det skjedde under Kyoto-forhandlingene i 1997.