Langt skritt i historien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen er det 40 år siden Neil Armstrong tok sitt lange skritt for menneskeheten da han satte foten ned på månens overflate. Det var en enorm triumf for USA og må sees i lys av den kalde krigens globale maktkamp mellom USA og Sovjetunionen. Men det var også et enormt tekno-vitenskapelig prosjekt som viste hva mennesker i fellesskap kan utrette med sin hjerne og sine hender når de samler store ressurser for å nå et mål.

Verden er ikke den samme etter det famøse første skrittet. Men prosjektet var ikke garantert suksess. Det var så komplisert at en lang rekke ting kunne gå galt. Men da det gikk så bra, ble det et vitnemål om at det var mulig å nå andre, og enda fjernere mål. Nå går det romfartøyer til fjerne planeter i og utenfor vårt solsystem og sender tilbake informasjon som kan omsettes til kunnskaper om hvordan verdensrommet ble til. Alt er ikke nyttig, men alt er utfordrende for tanken og fantasien, slik god forskning skal være.

Men det er også kommet mye anvendbar kunnskap ut av romferdene. Store teknologiske framsteg har gitt menneskene nyttige gjenstander til dagligbruk. Det har gitt økt materialkunnskap, mer pålitelige elektoroniske komponenter, satellitter som kan formidle lyd og bilde over hele kloden på sekuner, bedre værvarsler. Basisfag som fysikk, kjemi og biologi har hatt store framsteg i ly av romforskningen. Det har kommet medisin og farmasi til gode. Slik viser måne-programmet hvordan vitenskap kan påvirke menneskers liv og tilværelse. Forskningens plass i samfunnet er stadig til debatt også hos oss. Med vår beskjedne økonomi, kan vi ikke ha ambisjoner om å gjøre slike sprang. Debatten etter siste forskningsmelding viser at de politiske ambisjonenen for norsk forskning er for beskjedne til tross for de store ord. Det sitter en liten nisse et sted i forvaltningen og minner om at forskningen kaster for lite av seg og at vi kan importere den kunnskapen vi trenger til en billig penge. Hvis USAs ledere med John F. Kennedy i spissen hadde tenkt slik i begynnelsen av 1960-åra hadde det store skrittet for menneskeheten ennå ikke vært tatt.