Lanze et fantasifoster?

BERLIN (Dagbladet): - Den angivelige Stasi-spionen «Lanze» er ikke meg. Jeg spør meg om «Lanze» er en fantasikonstruksjon eller et samlebegrep for flere kilder som østtyskerne hadde i Norge, sier den spionsiktede journalisten Stein Viksveen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden de store bølgene la seg etter at Viksveen ble eksponert som påstått Stasi-spion i januar, har han unngått å kommentere saken sin. Nå snakker han ut til Dagbladet.

- At jeg skal ha forsynt Stasi med store mengder hemmeligstemplede NATO-dokumenter i 37 år, er helt absurd. Dette blir enda mer absurd ettersom påtalemyndigheten ikke har fortalt meg med ett ord om grunnlaget for siktelsen mot meg.

Viksveen var ifølge Politiets overvåkingstjeneste (POT) østtyskernes norske toppspion fra 1962 til Berlinmurens fall 9. november 1989. POT er åpenbart like sikre som før på at Viksveen er skyldig. Den spionsiktede står like fast på sin uskyld.

Takk for sist

Viksveen fastholder at han ikke hadde hørt om «Lanze» før han så dekknavnet i avisene.

- Jeg blir stadig ringt opp av ukjente, også fra utlandet, som tipser meg om hvem «Lanze» kan være. Jeg er ikke den første som utsettes for falske anklager om å ha vært Stasi-spion. Viksveen sier at han heller ikke utelukker at siktelsen mot ham er et takk for sist fra POT.

- POT skal ha opplyst at de ble oppmerksom på meg i 1994. Jeg går ut fra at POT har ført mapper på meg siden tidenes morgen. Uten at jeg har vært spion av den grunn, sier han.

- Hvorfor slo du ikke alarm allerede da du ble avhørt av POT høsten 1998?

- Fordi representantene fra POT ga uttrykk for at de ikke så noen grunn til komme igjen og fordi de ba om at dette skulle bli mellom oss. Jeg hadde nesten glemt hele avhøret da ransakingen av kontoret i Brussel og mine boliger i Brussel og Stavanger skjedde 4. november i fjor.

Ventet lenge

- Det gikk uker før du orienterte dine foresatte i Stavanger Aftenblad. Både avtroppende sjefredaktør Thor Bjarne Bore og påtroppende sjefredaktør Jens Barland besøkte deg i Brussel umiddelbart etter at politiet hadde vært der. Bore ble informert 10. desember, Barland den 30. Hvorfor ventet du så lenge?

- I den situasjonen jeg havnet i, tenkte jeg ikke på presseetiske prinsipper. Jeg var opptatt av min eksistens. For meg gjaldt det først å skaffe meg en god advokat og drøfte hvordan jeg skulle forholde meg. Det gjorde jeg. Advokat Atle Helljesen gikk inn for denne framgangsmåten.

Jeg var hele tida klar over at jeg måtte informere mine foresatte og at saken ville bli kjent for offentligheten. Men jeg var opptatt av at dette skulle skje når tida var inne, når jeg visste hva jeg faktisk var siktet for.

Dette var bevisst fra min side. Om jeg lyktes, er en annen sak. Jeg er like klok om grunnlaget for siktelsen i dag som i november.

Selv uten NATO- og EU-akkredittering mener Stein Viksveen ikke at hans virksomhet som korrespondent i Brussel blir meningsløs.

- Jeg kan arbeide med oppgaver jeg ellers ikke ville ha hatt tid til. Uansett ville jeg ha lagt bånd på min virksomhet. Jeg finner det ikke naturlig å oppsøke det norske politiske miljøet i Brussel så lenge spionbeskyldningene henger over meg.