Lar folket blø

Folk har fortsatt noe å gå på etter lønnsoppgjøret, sier finansminister Gudmund Restad. Samtidig fyller han lommene til verdens største aksjespekulanter og sender regningen til folk flest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Restad snakker for tida som en skrivebordsøkonom. Det bør han straks slutte med. For selv om slike tallknusere har greie på store siffer, er de bare måtelig interessert i vanlige folk.

Seks regninger har finansministeren og Norges Bank sendt oss så langt i år. Rentene er satt opp tre og et halvt prosentpoeng uten at det har ført til at krona har styrket seg vesentlig.

- Folk har fortsatt noe å gå på, sier Restad.
Og selvsagt har mange det. Vårens lønnsoppgjør var av det gullkantede slaget, mange fikk lønnsøkninger som langt overgår økte renteutgifter.

Men det er ikke det som er poenget.

For det at mange klarer seg betyr ikke at alle gjør det. Titusenvis får svi. Særlig hardt blir det for dem som nylig har kjøpt bolig for første gang.

For disse virker Restads utsagn som et slag i ansiktet.

Krigen om krona er hard. På den ene siden står spekulantene, på den andre finansministeren og Norges Bank. Spekulantene mener norsk økonomi er vanstyrt, at oljeprisen er for lav og krisetegnene undervurdert av politikerne. Derfor selger de kroner, lener seg tilbake og vet at Restad og hans menn vil svare med å skru renta opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigens ofre er nyetablerte med gjeld og alle som har fått en vanskeligere livssituasjon på grunn av sykdom, skilsmisse eller arbeidsløshet. Også småsparere i aksjefond taper, hjelpeløst må de se at kursene stuper i takt med økende rente.

Krigens vinnere er, i hvert fall så langt, spekulantene som oppnår eventyrlig renteavkastning, med stigende kronekurs på toppen.

Som lånekunde er du ikke tjent med noen rentekrig. Lånekundene er tjent med forutsigbarhet og ro i økonomien, med en regjering som evner å tøyle sprelske budsjetter og en opposisjon som viser vilje til å bidra.

Nå har du ingen av delene.

Isteden må du forholde deg til en uendelig strøm av løfter om stramhet, bot og bedring, en jevn strøm av rentebrev med varsel om trangere tider og et politisk støynivå som ikke er egnet til å berolige en spekulant i verden.

Det er lite trøst å hente hos finansministeren:

- Det er sunt å minnes om at rentenivået ikke alltid vil være lavt, sier Restad.

Mulig det. Låneiveren har absolutt vært i største laget det siste året. Men de som betaler den tøffeste regninga for dette nå, er de som har minst skyld. En kan ikke klandre førstegangsetablerende for å ønske seg et sted å bo. Er du ny på boligmarkedet og mangler egenkapital, så må du låne. Ofte rubbel og bit. Nordmenn sparer i egen bolig, ikke til egen bolig. Slik har det vært i lang tid.

De nyetablerte verken trenger eller ønsker seg en påminnelse om at renter er ustabile greier.

Gudmund Restad ville i går ikke gi folk privatøkonomiske råd. Det er da heller ikke en finansministers oppgave. Men det må være lov å si at han sørger for at spørsmålene står i kø. Her er de vanligste spørsmålene, og våre svar:

Binde renta?

De som ikke tåler endringer i rentenivået, har utbytte av å binde hele eller deler av lånet. Andre bør la det være.

Et fornuftig alternativ til rentebinding, er å gjøre følgende: Lat som om du har bundet renta. Den ekstra renteutgiften dette ville medført, setter du inn på en bankkonto. Slik får du noe å tære på hvis tidene blir enda trangere.

Skal renta videre opp?

Tusenkronerspørsmålet. Økonomenes svar er varianter over dette: På kort sikt kan det ikke utelukkes flere renteøkninger. Over tid er det likevel nærmest utenkelig at vi skal ha et rentenivå som er vesentlig høyere enn rentenivået i resten av Europa. Slik er det i dag, men neppe om ett år.

Hva med forbruk og sparepenger?

Har du mulighet til å stramme inn din egen økonomi, er det fornuftig å gjøre nettopp det. Det sparte kan du bruke til å nedbetale lån. Det er en meget god investering. Pass likevel på å ha noen penger i reserve.

Selge andelene i aksjefond?

Slett ikke! Selger du nå vil du trolig angre om et par år. Tenk langsiktig.

Benytte sjansen og kjøpe aksjer?

Den kraftige kursnedgangen gjør at mange aksjer er på billigsalg. Men tidene er turbulente, på kort sikt kan markedet fortsatt falle. For all del: Ikke kjøp aksjer for lånte penger. For den langsiktige gjeldfrie med penger til overs er aksjemarkedet fremdeles et hett tips.