- Lar studenter stå for å spare penger

Høgskoler og universiteter taper penger på strykkarakterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Norske universitet og høgskoler har siden 2002 fått bevilgninger etter et mer resultatbasert finansieringssystem. Det betyr at flere studenter og økt produksjon av studiepoeng gir klingende mynt i skolekassa.

Bukken og havresekken

Nå går professor Peder Haug ved lærarutdanningen i Volda til frontalangrep på systemet.

Haug frykter ifølge Sunnmørsposten at lærere «på et ubevisst plan» fristes til å la faglig svake studenter bestå eksamener, for ikke å miste pengestøtte.

- Det blir som bukken som passer havresekken. Dilemmaet er at dersom vi hindrer studenten i å bestå eksamen, straffer vi samtidig oss selv, sier han til Dagbladet.no.

Haug peker på at det ikke lenger er krav om eksterne sensorer på alle eksamener. Det kan gjøre det lettere å la strykkandidater bestå - og dermed lappe på skolens økonomi.

Ifølge professoren taper Høgskolen i Volda omtrent 30 000 kroner for hver lærerstudent som stryker. I 2004 fikk skolen tre millioner mindre å rutte med enn året før.

- For å klare oss økonomisk i tida som kommer, er vi helt avhengige av at færre stryker, medgir Haug overfor lokalavisa.

- Dette er en generelt problem for alle høgskoler og universiteter, understreker han overfor Dagbladet.no.

Fristelse

Rektor Gunnar Stave ved Høgskolen i Volda er enig med Haug i at systemet kan friste lærere til å la strykkandidater bestå.

- Han peker på systemtrekk ved budsjettmodellen som ingen kan bortforklare. For vår skole er 30 prosent av budsjettet knyttet til studiepoengproduksjon, sier han til Dagbladet.no.

Rektoren mener imidlertid at den viktigste årsaken til kutt i bevilgningene er færre studenter, og ikke økt strykprosent.

Han legger til at skolen gjennomfører ekstern sensur minst hvert tredje år.

- Det blir raskt gjennomskuet dersom en skole sender dårlig kvalifiserte mennesker ut på markedet, sier Stave.

Store utslag

Ekspedisjonssjef Toril Johansson i utdannings- og forskningsdepartementet medgir at stå eller stryk spiller en stor rolle for skolenes budsjetter.

- Resultatkomponenten utgjør 25 prosent av institusjonenes budsjetter. Dersom strykprosenten stiger eller studenttallet synker, kan det få utslag i budsjettet, sier hun til Dagbladet.no.

- Vår erfaring er at bedre oppfølging av studentene gjør at frafallet blir mindre og strykprosenten går ned, og at institusjonene derfor tjener på systemet, fortsetter Johansson.

Kan departementet avvise at høgskoler eller universiteter lar studenter bestå eksamener for å få penger?

- Dersom en institusjon falt for en slik fristelse, ville de sagd over greina de sitter på. Vi har full tillit til at det legges vekt på faglig standard.

Budsjetthopp

Ekspedisjonssjefen bekrefter at lærerutdannigen i Volda mistet tre millioner kroner i fjor på grunn av den såkalte resultatkomponenten, men legger til at skolens budsjett for 2005 øker med ni millioner.

- Dette er i tråd med den generelle utviklingen, sier Johansson til Dagbladet.no.

Hun kjenner seg ikke igjen i Haugs beskrivelse av finansieringssystemet.

- Man skal ikke kimse av slike påstander, men vi har ikke belegg for å si at det faktisk er slik, sier Johansson.

KRITISK: Utdanningsinstitusjoner sparer penger på å ikke stryke elever. Nå går professor Peder Haug ved lærarutdanningen i Volda til frontalangrep på finansieringssystemet. Foto: Scanpix/Høgskolen i Volda