Lars skriver bok fra cella

OSLO KRETSFENGSEL (Dagbladet): - Folk utenfor fengslet har ingen muligheter til å forstå hvor langt et døgn er her inne. 18 år er totalt ufattelig, sier Lars Grønnerød. Nå skal han skrive boka om sitt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med ett står han i døråpningen. Steinansiktet Lars Grønnerød fra Bærum. Han er dømt for å ha medvirket til drap på Kristian og Marie Orderud og Anne Orderud Paust. 44-åringen er inne i Oslo kretsfengsel for avsoning av en tidligere narkotikadom. Småtterier mot det han nå er dømt for.

Nye teorier

I månedene framover vil mye dreie seg om et bokprosjekt.

Grønnerød er i forhandlinger med et ikke navngitt forlag og en foreløpig like anonym medforfatter.

- Jeg vil gjerne ha belyst de tingene som jeg mener er feil framstilt. At for eksempel jeg skal ha en sentral rolle i denne saken. Det er en kjempefeil som er begått! Jeg skulle jo bare vært vitne i denne saken, jeg. Jeg leverte over våpen på Orderud gård fordi ekteparet skulle beskytte seg mot mulige attentatmenn. Hadde jeg visst om noe drap, ville jeg aldri ha overlevert våpenet.

- Vil det komme nye opplysninger i boka som kan være med på å oppklare saken?

- Nei, det virker som de fleste saksopplysningene er kommet fram nå. Men jeg vil ha med et par teorier i boka.

- Om?

- Nei, det får du vente med å se til den kommer. Men lille julaften blir et kjernemotiv, sier Grønnerød. Han gjentar også det han sa i retten, at Kristin Kirkemo Haukeland står bak selve drapshandlingene.

- Selv om enkelte nå støtter deg i teorien om at du ble lurt inn i denne saken: det må da gå an å kreve dømmekraft av en mann som ser at han er på vei inn i noe fryktelig galt?

- Det handler ikke om dømmekraft i det hele tatt. Jeg leverte våpen og lærte ekteparet hvordan de skulle behandles, fordi jeg oppfattet det som selvforsvar fra ekteparets side.

Steinansiktet

Grønnerød sier han også vil skrive boka for å avreagere etter dommen.

En «dom uten tårer», som Dagbladets kommentator Halvard C. Hanssen skrev. Knapt en rykning var å registrere i Lars Grønnerøds ansikt da han mottok dommen på 18 år. Samme ubevegelighet som publikum fikk se da juryens avsa sin kjennelse to uker før.

Er det en mann uten følelser som sitter i sofaen foran meg?

- Selvfølgelig ikke, sier Grønnerød.

- Men jeg er rett og slett ikke interessert i at folk skal se meg på en annen måte. Alt annet er privat. Jeg akter ikke å vise mine følelser for hele Norge. Jeg har hatt nok ubehageligheter som det er etter at bildet mitt ble kjent.

- Nekter du å vise følelser fordi det ikke er macho?

- Det har ikke du noe med.

- Er du en ond person?

- Ingen som kjenner meg vil si at jeg er ond.

Heltestatus

Grønnerød hevder at han har fått masse støtte og tilbakemeldinger i åra med Orderud.

- Absolutt alle sammen har vært positive. Det har vært telefoner, tekstmeldinger og andre hilsener. Jeg føler jeg har sympati og medfølelse fra folk.

- Det kan vel være at de som mener noe annet, ikke tør å si det?

- Det tror jeg ikke.

- Vi har også hørt at du har oppnådd sterk status i fengselsmiljøet for denne saken?

- Hvem har sagt det? sier Grønnerød og smiler nesten stolt.

- Men det kan nesten virke slik, ja. Det virker som det er status å kjenne meg. Spesielt er det unge folk som maser.

- Du må sone minimum tolv av de atten åra. Hvordan ser du på det?

Lars Grønnerød ler oppgitt.

- Å få den dommen var et totalt sjokk. Jeg var overhodet ikke forberedt på det. Det er helt for jævlig. Jeg har hatt sju måneder som lengste opphold innenfor murene hittil, og da fortonte hver dag seg som uvirkelig. Folk som er utenfor fengslet har ingen mulighet til å forstå hvor langt et døgn er her inne. Jeg klarer ikke å tenke på tolv år en gang. Livet mitt er over.

Bakgrunnen

I den kommende boka er det mulig Grønnerød også tar med sin tidligere livshistorie. Han er rikmannssønnen fra Bærum det gikk riktig galt med, men med en familie som har støttet ham i Orderud-saken.

- Du sier selv at du har hatt en god oppvekst, og du har hatt alle muligheter. Hvor gikk det galt for deg?

- Det begynte i 1992 da jeg ble sykemeldt. Jeg sluttet å jobbe etter en ryggoperasjon, etter en skade jeg pådro meg da jeg var butikksjef i en dagligvarebutikk. Jeg var uansett lei av å jobbe og begynte gradvis med stoff. Så ballet det bare på seg. Er det ikke noe som heter at arbeidsledighet er rota til alt ondt, da? Men jeg var aldri noen storkriminell. Bare kriminell «light», sier Lars Grønnerød og smiler.

Men ingen smiler ved gravene til Marie Orderud, Kristian Orderud og Anne Orderud Paust.

ET SJOKK: - Jeg var totalt uforberedt på dommen i Eidsivating lagmannsrett, sier Lars Grønnerød. Nå skal han skrive bok om sine opplevelser under Orderud-saken.