STOCKHOLM 20001103:
Den såkalte lasermannen, John Ausonius er dømt til livsvarig fengsel. Han har tilstått å stå bak attentatene mot
innvandrere i Stockholm på begynnelsen av 1990-tallet. Foto: Yvonne Åsell / NTB Scanpix
STOCKHOLM 20001103: Den såkalte lasermannen, John Ausonius er dømt til livsvarig fengsel. Han har tilstått å stå bak attentatene mot innvandrere i Stockholm på begynnelsen av 1990-tallet. Foto: Yvonne Åsell / NTB ScanpixVis mer

«Lasermannen» John Ausonius i retten igjen:

«Lasermannen» tiltalt for 25 år gammelt drap

Ble dømt til livsvarig fengsel for ett drap og ni drapsforsøk. Nå er han tiltalt for enda et drap.

(Dagbladet): På starten av 90-tallet rystet John Ausonius, Skandinavia. Ausonius, bedre kjent som «Lasermannen» ble i 1994 dømt til livsvarig fengsel for ett drap, ni drapsforsøk og en rekke ran i Sverige.

Navnet «Lasermannen» fikk han fordi han brukte gevær med lasersikte.

Skutt i hode

Alle hans ofre var menn med innvandrerbakgrunn og attentatene fant sted mellom august 1991 og januar 1992 i Stockholm og Uppsala.

Denne uka må Ausonius møte i retten i Tyskland, hvor han er tiltalt for et 25 år gammelt drap på en kvinne i Frankfurt.

I RETTEN: John Ausonius møter i retten i Frankfurt i dag. Foto: Alexander Larsson Vierth/TT / NTB scanpix
I RETTEN: John Ausonius møter i retten i Frankfurt i dag. Foto: Alexander Larsson Vierth/TT / NTB scanpix Vis mer

Den tyske kvinnen, Blanka Zimgrod, var 68 år i 1992. Hun sto i garderoben på en hotellrestaurant, hvor Ausonius var gjest. Etter besøket vendte han tilbake og anklaget henne for å ha stjålet en elektronisk kalender. Dagen etter ble hun skutt i hodet på nært hold.

Ausonius var lenge mistenkt for mordet, men ble tiltalt først 25 år seinere. Ifølge den svenske avisa Expressen nekter Ausonius straffskyld, og krever å få ta en test med løgndetektor.

- Jeg kan ikke forstå de anklager som rettes mot meg, sier Ausonius i den tyske rettssalen, ifølge avisa.

Hans tyske forsvarer Joachim Bremer er kritisk til tiltalen som tysk påtalemyndighet har utarbeidet. Ingen nye vitner har stått fram, påpekte han, to dager før rettssaken starter, skriver NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det finnes ingen nye bevis. Ingen DNA. Denne prosessen er basert utelukkende på indisier. Vi har sagt at den ikke bør gjennomføres, sier Bremer.

Fulgt av politispanere

En lang og omfattende politijakt førte til pågripelsen av Ausonius i 1992, under et ran mot Handelsbanken i Stockholm.

Det var 12. juni 1992 at Ausonius syklet fra sitt hjem i Stockholm. Han var da mistenkt for drap og skyteepisoder, og ble fulgt av politispanere.

Spanerne fulgte Ausonius gjennom byen til bydelen Södermalm. Der stoppet han opp, byttet klær i et portrom og gikk inn for å rane i en bank.

Politiet tok seg inn i banken, Ausonius skjøt mot dem, men de klarte likevel å pågripe ham.

- Blir mer og mer voldsom

Journalisten Gellert Tamas har skrevet boka «Lasermannen» og intervjuet drapsmannen flere ganger. Ifølge Tamas var motivasjonen bak drapet og drapsforsøkene at Ausonius ønsket å bli godtatt som svensk.

Selv var han født i Sverige, men hadde tyske og sveitsiske foreldre. Han het egentlig Wolfgang Alexander Zaugg, før han skiftet navn til John Ausonius.

- Drapsmannen ble kalt neger som barn. Han fant aldri sin plass i det svenske samfunnet. I en periode var han en vellykket aksjemekler, men ved 25-årsalderen fikk han psykiske problemer. Han blir mer og mer voldsom, har Tamas uttalt i et intervju med Dagbladet i 2003.

I intervjuet fortalte Tamas at Ausonius ikke tar innover seg det han har gjort.

- Det var skremmende å observere at han ikke klarte å ta innover seg hva han hadde gjort. Han var helt avskåret fra følelsene sine, sa Tamas.