Lasso rundt fru Navarsete

Lokalpolitikere, pendlerforeninger og togreisende bør starte en Aksjon lasso rundt fru Navarsete, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kanskje sitter du på toget når du leser dette, på vei hjem etter en vellykket og livgivende påskeferie der du har «smakt på viddenes utsyn»…«og sittet over skrevs på en fjelltopp», for å sitere fra Agnar Mykles roman «Lasso rundt fru Luna». Ikke helt tilfeldig har jeg i forkant av denne artikkelen om togkaoset i Oslo-området, gjenoppfrisket romanens første del, Mykles dystre skildring av togreiser, i særdeleshet reiser med nattoget, som han avskyr, – sovekupéens snevre trangboddhet som han beskriver til minste detalj, og uhyggen han føler hver gang han kommer inn i Østbanestasjonen i Oslo. «Før eller senere vil alle nordmenn gå gjennom den hallen med reisekoffert i hånden», men aldri for å reise hjem». For, skriver Mykle, i 1954, «det synes som om dét er vår tids innerste sykdom: intet tog fører hjem igjen».

For de ca. 80 000 som reiser langs Oslofjorden til og fra hovedstaden med tog i dag er ikke nattoget problemet. Deres daglige bekymring er om toget er i rute, ja, de kan ikke engang vite sikkert om det i det hele tatt kommer, det være seg morgen eller ettermiddag. Etter hvert har alle forsinkelsene og togstansene utviklet seg til full tillitskrise mellom togpassasjerene og Jernbaneverket og NSB. Det er stadige feil ved signalanlegg, det er sporvekslere som svikter, det er lokførere som aksjonerer og utskjelte konduktører som sykmelder seg, det er kabelbranner her og kabelbranner der. Folk står som sild i tønne i de få togene som går, eller på perrongene i håp om at de skal komme seg på jobb eller hjem. Men kaoset ser ikke ut til å ta noen ende. Jernbaneverket har verken nok penger eller folk til å løse problemene. Egentlig er det mer enn merkelig at folk ikke for lengst har mistet troen på toget.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete gjentar stadig at bevilgningene til jernbanen har økt med 50 prosent etter regjeringsskiftet. Men hun innrømmer også at hovedårsaken til all elendigheten er mange års systematiske forsømmelser og sulteforing av jernbanen fra politikernes side. Før påske forsøkte hun å vise ekstra handlekraft ved å innkalle både NSB-sjefen, Einar Enger, og sjefen for Jernbaneverket, Steinar Killi, til krisemøte. Men noen snarlig løsning kunne de ikke love. På det nedslitte og umoderne signalanlegget mellom Oslo Sentralstasjon og Skøyen må det byttes ut en mengde komponenter, og også sviller og skinner må skiftes. Målsettingen har vært at denne oppgraderingen skulle være ferdig i løpet av 2011. Nå prøver Jernbaneverket å framskynde arbeidet slik at mesteparten av utskiftningene forhåpentlig kan være gjort i løpet av 2009.

Navarsete har satt døra på gløtt for ekstrabevilgninger. Kravet om mer penger vil øke i styrke så lenge kaoset fortsetter. Politikere og aksjonister krever at regjeringen må komme opp med mer penger i revidert nasjonalbudsjett både til Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Flere etterlyser også at det gis høyere prioritet til nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen mener at fullføring av dobbeltsporutbyggingen Skøyen – Asker, den såkalte Vestkorridoren, og Oslo – Ski er avgjørende for et effektivt og tidsmessig transporttilbud i hovedstadsområdet med flere togavganger, kortere reisetid og forhåpentlig bedre punktlighet. Vestkorridoren er for alle praktiske formål ferdig i 2011, men Oslo – Ski er stadig blitt utsatt, og er heller ikke inne i Norsk Transportplan for 2010-2019.

Og da er vi tilbake til «Lasso rundt fru Luna» som var navnet på hovedpersonen Ask Burles musikkstykke, «Rapsodi i B dur for orkester, harpe og valthorn». Det var bare ett menneske i verden som visste hva som lå i den tittelen Men de menneskene som skulle høre rapsodien hans, ville kanskje, påvirket av tittelen, kunne tro at dette musikkstykket var en visjon av et svev opp mot himmelen, et kast med lasso opp mot månen. Og hvis de først trodde det, da ville de finne mange lydbilder i rapsodien til støtte for sin tro. De ville høre forventning og håp, skriver Mykle.

Vi fristes til å føre metaforen inn i togkaoset i og rundt Osloområdet. Alle samferdselspolitikere, lokale og fylkeskommunale, alle pendlerforeninger og togreisende langs Oslofjorden bør starte Aksjon lasso rundt fru Navarsete i håp om å fange de nødvendige milliardene som må til for å få togtrafikken på skinner igjen. En moderne jernbane gir økt trafikksikkerhet, reduserer biltrafikken, avlaster veinettet og er det i særklasse beste transportalternativet for miljøet. La lassoene suse mot fru Navarsete…