USA og Kina

- Låst fast i rivalisering

Det er duket for et nytt toppmøte mellom USA og Kina, samtidig som Taiwan nok en gang har blusset opp som et stridsspørsmål.

VIDEOSAMTALE: Kinas president Xi Jinping har ikke vært i utlandet siden coronapandemien rammet for snart to år siden, men han har snakket med president Joe Biden på telefon. Mandag skal de to ha en videosamtale og forsøke å bedre det anstrengte forholdet mellom de to landene. Dette bildet er fra da Biden var visepresident og møtte Xi i 2013. Foto: AP / NTB
VIDEOSAMTALE: Kinas president Xi Jinping har ikke vært i utlandet siden coronapandemien rammet for snart to år siden, men han har snakket med president Joe Biden på telefon. Mandag skal de to ha en videosamtale og forsøke å bedre det anstrengte forholdet mellom de to landene. Dette bildet er fra da Biden var visepresident og møtte Xi i 2013. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Natt til tirsdag norsk tid begynner det digitale toppmøtet mellom USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping.

Det er ventet at samtalen vil vare i flere timer. Det er nok av betente saker å ta av, eksempelvis Taiwan, Kinas atomvåpenarsenal, handel, teknologi og pandemien.

Men det er ikke satt store forventninger for møtet, ifølge amerikanske medier. Det er ikke ventet store kunngjøringer, ei heller er det planlagt en felles uttalelse fra de to landene, skriver nyhetsbyrået AP.

Rivalisering

Jo Jakobsen, professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, påpeker at begge parter ønsker å finne en måte å håndtere konkurransen på.

- Rivaliseringen og konkurransen mellom USA og Kina må håndteres på et vis som gjør at det ikke sklir over i noe langt mer alvorlig. Man ønsker å redusere muligheten for militær konflikt, sier han til Dagbladet.

Han mener USA og Kina på mange måter låst inn i en spent situasjon.

- De er låst fast i rivalisering. En litt famlende stormakt, USA, og et raskt voksende Kina som har enorme ambisjoner. Dette er jo to helt ulike regimer. Et demokrati og et autoritært system. Så det er en ideologikonflikt i tillegg.

Zzzz: Under FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow, kunne det se ut som om president Joe Biden slet med å holde øynene åpne. Video: Washington Post Vis mer

I en samtale med Kinas utenriksminister Wang Yi lørdag uttrykte utenriksminister Antony Blinken bekymring for Kinas konstante militære, diplomatiske og økonomiske press mot Taiwan.

Nå skriver Reuters at Xi ventes å prioritere Taiwan under toppmøtet, og at det er ventet at han vil «advare» USA. Også AP skriver at kinesiske tjenestemenn har signalisert at Taiwan blir en toppsak.

- Nå er det veldig spent. Fra amerikansk hold håper man at de kan bli enige om en del spilleregler, sier Jacobsen.

Forsuret under Trump

USAs forhold til Kina ble kraftig forsuret under president Donald Trump, som gikk til handelskrig og ga kinesiske myndigheter skylden for coronapandemien.

Selv om tonen nå er bedre, har Taiwan på nytt blusset opp som stridsspørsmål. Kina og Taiwan har vært atskilt siden 1949 da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen og overtok makten på fastlandet. De beseirede nasjonalistene søkte tilflukt på øya Taiwan.

I praksis har Taiwan fullt selvstyre, men Kina insisterer på at øya er en del av Kina og truer med invasjon dersom Taiwan formelt erklærer selvstendighet.

USA har siden 1979 anerkjent at Taiwan er en del av Kina, og det samme har Norge siden 1971. Kun et fåtall mindre land anerkjenner Taiwans suverenitet.

2019: Daværende president Donald Trump avbildet sammen med president Xi Jinping i juni 2019. Foto: AP Photo/Susan Walsh / NTB
2019: Daværende president Donald Trump avbildet sammen med president Xi Jinping i juni 2019. Foto: AP Photo/Susan Walsh / NTB Vis mer

- Fullstendig uaktuelt

Jacobsen forklarer at Kina ikke har råd, verken prestisjemessig eller politisk, til å inngå kompromisser når det gjelder Taiwan.

- Det er helt utelukket. Xi har også lovet at dette skal løses i hans tid som statsleder. Det er et ganske dramatisk signal. Han har helt klart låst seg fast med viten og vilje. At Taiwan får uavhengighet og blir anerkjent som stat, er fullstendig uaktuelt for Kina. De har ingenting å gi.

Kina har de siste åra trappet opp sine militære aktiviteter til sjøs og i luftrommet rundt Taiwan, til protester fra USA.

- De kommer til å fortsette med den psykologiske krigføringen mot Taiwan, i perioder. Det er avhengig av interne forhold i Taiwan og USA. Kina reagerer på eksterne ting og signaler, ting de ikke liker fra Taiwan og USA. Der ligger krigsrisikoen. Det er en mulighet for at dette kan utvikle seg til noe helt galt. Den sannsynligheten er ikke nødvendigvis veldig stor, men det ligger i bakgrunnen.

KRITISK: Etter et møte med USAs president Joe Biden i sommer, gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Kina. VIDEO: Vegard Kvaale. Vis mer

En annen betent sak er striden om Sør-Kinahavet. Nylig advarte Xi mot å la spenningen utvikle seg til en ny kald krig-mentalitet.

Jacobsen omtaler konflikten som langvarig og seig.

- Kina utvider sitt territorium og sine aktiviteter i Sør-Kinahavet litt etter litt. Nesten umerkelig, og det er vanskelig å reagere på det. Det gjør de bevisst. Kina kontrollerer et langt større område nå, enn de gjorde for 3-5 år siden. USAs svar blir å forbeholde seg retten til å seile der, å markere at de ikke anerkjenner at dette er kinesisk farvann. Hver gang de gjør det, kommer det en advarsel fra Kina.

Stadig dårligere forhold

Tonen har surnet siden den gang Xi refererte til Biden som hans «gamle venn» under et besøk i Kina i 2013. I sommer sa den amerikanske presidenten at det «bare er ren business».

- Vi kjenner hverandre godt. Vi er ikke gamle venner, sa Biden i sommer.

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og forsker ved Norce forskningsinstitutt, påpeker at forholdet mellom de to stormaktene stadig har blitt dårligere, inkludert under Biden.

- Biden prøver også å konfrontere Kina, uten å være like retorisk aggressiv, sier Mjelde til Dagbladet.

- Hva kan vi forvente av toppmøtet?

- Toppmøter handler ofte om å etablere et arbeidsforhold for framtidige møter. USA og Kina tilbyr alternative samfunnsmodeller, også de fundamentale uenighetene vil vedvare. Alt i alt vil vi ikke se så mye mer enn en kanskje ny tone, stil og diplomatisk prosess under Biden.

Over tid blir det store spørsmålet hvordan Biden vil gå fram med hensyn til Taiwan og faren for militærkonflikt med Kina der, mener Mjelde.

- Det er det temaet jeg følger med størst interesse. Men jeg går ut fra at en eventuell eskalering vil ta tid, av flere årsaker, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer