SYKE: På spørsmål om de har «god eller meget god helse» svarer 86,5 prosent av nordmenn i alderen 16-24 år «ja!».

Dette er langt lavere enn de fleste andre europeiske land. I Hellas, som er på helsetoppen, svarer 98,4 prosent «ja» på det samme spørsmålet. Bare tre land i Europa har sykere ungdom. Helt i bunn av statistikken finner vi Portugal.  Foto: SARA JOHANNESEN/SCANPIX
SYKE: På spørsmål om de har «god eller meget god helse» svarer 86,5 prosent av nordmenn i alderen 16-24 år «ja!». Dette er langt lavere enn de fleste andre europeiske land. I Hellas, som er på helsetoppen, svarer 98,4 prosent «ja» på det samme spørsmålet. Bare tre land i Europa har sykere ungdom. Helt i bunn av statistikken finner vi Portugal. Foto: SARA JOHANNESEN/SCANPIXVis mer

Late, syke eller bare sveklinger?

Norsk ungdom mener selv de er blant de sykeste i Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På spørsmål om de har «god eller meget god helse» svarer 86,5 prosent av nordmenn i alderen 16-24 år «ja!».

Dette er langt lavere enn de fleste andre europeiske land. I Hellas, som er på helsetoppen, svarer 98,4 prosent «ja» på det samme spørsmålet. Bare tre land i Europa har sykere ungdom, Latvia, Danmark og Portugal.

- Er de bare late? «Er de bare late eller forventer de det umulige», spør journalist Svein Yngve Madssen i LO-aktuelt. Han viser til at mange ungdommer har fått urealistiske forventninger til egen helse.

«Det enorme fokuset på kropp og helse har skapt et uoppnåelig bilde av det sunne og det perfekte,» skriver Madssen videre.

Det er dansk LOs ukemagasin «A4» som har satt sammen helsestatistikken. Tallene er hentet fra Eurostat, som er EUs statistiske kontor.

- En gjeng sveklinger «Hvis ungdommene er en gjeng sveklinger, får Danmark et kjempeproblem når det gjelder mangel på arbeidskraft. Vi risikerer mer sykdom og flere førtidspensjonerte,» sier seniorforsker ved Arbeidsmedisinsk klinikk på Rikshospitalet i Herning i Danmark, Merete Labrola, til A4.

Madssen fra LO-aktuelt skriver at man allerede ser at unges dårlig helse fører dem ut i uføre. Høsten 2011 ble det presentert tall som viste at antallet unge under 30 år på uføretrygd økte raskt i motsetning til utviklingen blant voksne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UREALISTISKE FORVENTNINGER?: «Er de bare late eller forventer de det umulige», spør journalist Svein Yngve Madssen i LO-aktuelt. Han viser til at mange ungdommer har fått urealistiske forventninger til egen helse. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX
UREALISTISKE FORVENTNINGER?: «Er de bare late eller forventer de det umulige», spør journalist Svein Yngve Madssen i LO-aktuelt. Han viser til at mange ungdommer har fått urealistiske forventninger til egen helse. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Vis mer

I dag er mer enn 36 000 nordmenn under 30 år enten på varig uføretrygd eller på arbeidsavklaringspenger.

- Høres lavt ut - De tallene som referers høres lave ut, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Jorun Ramm til Dagbladet.

De siste tallene fra SSB er fra 2008, og viser at 90 prosent av unge svarer at de har «god eller meget god helse». Ramm forteller at det vil foreligge nye tall fra høsten.

- At for eksempel Danmark og har lavere tall på egenrapportert helse og har lavere tall enn de andre skandinaviske landene er vi kjent med. Tallene varierer til dels mye mellom landene, og i internasjonale sammenhenger er det viktig å huske at det kan være en kulturell dimensjon i rapportering. I mange land svarer vi forskjellige på spørsmål som «hvordan har du det?»,  sier Ramm, som understreker at det er vanskelig å kommentere Eurostat-tallene før hun har sett grunnlaget.

- «God eller meget god helse» er et bredt og generelt mål. Folk har ofte ulike referanser når de svarer, og man ser ofte også forskjeller på hvordan eldre og yngre svarer på dette spørsmålet, sier Ramm.

Sol og godt vær Tallene fra Eurostat viser at norsk ungdoms helsetilstand lenge har vært godt under EU-gjennomsnittet.

SVEKLINGER:: «Hvis ungdommene er en gjeng sveklinger, får Danmark et kjempeproblem, når det gjelder mangel på arbeidskraft. Vi risikerer mer sykdom og flere førtidspensjonerte», sier seniorforsker ved Arbeidsmedisinsk klinikk på Rikshospitalet i Danmark, Herning Merete Labrola, til A4. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX
SVEKLINGER:: «Hvis ungdommene er en gjeng sveklinger, får Danmark et kjempeproblem, når det gjelder mangel på arbeidskraft. Vi risikerer mer sykdom og flere førtidspensjonerte», sier seniorforsker ved Arbeidsmedisinsk klinikk på Rikshospitalet i Danmark, Herning Merete Labrola, til A4. Foto: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Vis mer

- Det er mye god helse i en positiv innstilling, sier Fedon A. Lindberg, lege og grunnlegger av Dr. Lindbergs klinikk.

Han tror livsholdningen preger hvilken helse man oppfatter at man har.

- Man kan jo lure på om grunnen til at flere greske ungdommer svarer at de har bedre helse enn norske, er at man har sterkere mellommenneskelige relasjoner og tettere familieliv. Sol og godt vær spiller trolig også inn. Mennesker i rikere land har det ikke nødvendigvis bedre enn de som bor i fattige, sier Lindberg på telefon fra Hellas.

Lindberg pendler selv mellom rike Norge og kriserammede Hellas. 

Lykkelig som fattig - Mitt inntrykk er at fattige barn kan være minst like lykkelige som rike, om ikke mer, sier Lindberg, som også peker på at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom selvopplevd helse og faktisk helse.

POSITIV: - Det er mye god helse i en positiv innstilling, sier Fedon A. Lindberg, lege og grunnlegger av Dr. Lindbergs klinikk. Han tror livsholdningen preger hvilken helse man oppfatter at man har. Foto: ESPEN RØST/DAGBLADET
POSITIV: - Det er mye god helse i en positiv innstilling, sier Fedon A. Lindberg, lege og grunnlegger av Dr. Lindbergs klinikk. Han tror livsholdningen preger hvilken helse man oppfatter at man har. Foto: ESPEN RØST/DAGBLADET Vis mer

- Vi ser av flere undersøkelser at det er store forskjeller mellom hvilke sykdommer folk frykter å få, og hvilke plager de faktisk har. Blant annet ser vi at folk i forskjellige land er redde for forskjellige sykdommer: I Skandinavia er folk i stor grad redde for å få kreft. I USA er folk redde for å bli blodfattige. Men når vi undersøker hva folk faktisk er plaget av, så er det ganske likt: tretthet, stress, overvekt og søvnproblemer, sier Lindberg.

Den greskfødte legen sier han er overrasket over at krisen i Hellas ikke har rammet helsen blant de greske ungdommene hardere.

- Jeg er veldig bekymret for situasjonen. Akkurat nå ser folk ingen lys i enden av dette.  Man må gi folk noe som gjør at de igjen får tro på framtiden, sier Lindberg.

Språk og begreper - Jeg tror denne typen data er veldig avhengig av hvordan man bruker språk og begreper, sier professor i sosialmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Steinar Westin.

Professoren viser til en undersøkelse fra India som viste at de som kom fra den rike regionen Kerala selv mente de hadde dårligere helse enn folk fra fattigere regioner, til tross for at de med andre mål både var friskere og levde lenger.

IKKE NØDVENDIGVIS LYKKLIGERE:- Mennesker i rikere land har det ikke nødvendigvis bedre enn de som bor i fattige, sier Fedon A. Lindberg. Foto: JOHN T. PEDERSEN/DAGBLADET
IKKE NØDVENDIGVIS LYKKLIGERE:- Mennesker i rikere land har det ikke nødvendigvis bedre enn de som bor i fattige, sier Fedon A. Lindberg. Foto: JOHN T. PEDERSEN/DAGBLADET Vis mer

- Dette viser hvordan ord og utrykk kan brukes forskjellig , sier Westin.

Professoren viser til at forskjellige kulturer også har forskjellige friskhetsdefinisjoner.

- Sykeliggjort samfunn - I de mest utviklede vestlige landene har man satt sykdomsdiagnoser på plager som man før ikke regnet som sykdommer. Man har til en viss grad sykeliggjort samfunnet, sier NTNU-professoren.

Han tror man etter hvert også forventer en bedre helse enn tidligere.
 
- Personer som har alvorlige kroniske sykdommer kan jo si at de generelt har en god helse. Jeg tror mye handler om hvilke hverdagskrav man møter, og hva man forventer seg, sier Westin.

Han mener dette er forklaringer man må legge inn når man leser undersøkelsen.

- Jeg har liten tro på at rumenske ungdommer er friskere enn norske, sier professoren.

HVEM ER FRISKEST?:- Jeg har liten tro på at rumenske ungdommer er friskere enn norske, sier STEINAR WESTIN. 
Foto: NED ALLEY/DAGBLADET
HVEM ER FRISKEST?:- Jeg har liten tro på at rumenske ungdommer er friskere enn norske, sier STEINAR WESTIN. Foto: NED ALLEY/DAGBLADET Vis mer