Later som de hjelper de fattige

Sverige får kritikk for å kamuflere militær hjelp som bistand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europeiske bistandsorganisasjoner kritiserer Sverige for å ville la militær hjelp passere som hjelp til fattige.

Paraplyorganisasjonen Concord, som representerer rundt 1.600 europeiske bistandsorganisasjoner, la i dag fram en gjennomgang av bistanden fra de 27 EU-landene.

Hovedkonklusjonen er at EU-landene ikke lever opp til sine målsettinger innen utviklingshjelp og at de blåser opp tall for å dekke over utviklingen.

Den samlede EU-bistanden sank med 1,6 milliarder euro i fjor, og Concord anslår at hvis ikke innsatsen trappes opp, vil EU-landene om to år ende med å ha gitt 75 milliarder euro mindre enn lovet for perioden 2005-2010.
Svensk trussel
At flere land legger penger til retur av flyktninger og gjeldssletting inn i bistandsstatistikken, noe OECD har godkjent, fordreier bildet av hva som gjøres, mener Núria Molina, som har forfattet rapporten.

- Gjeldssletting er svært viktig, men bør ikke regnes som bistand, sier hun.

Samtidig er hun bekymret for et press fra flere land om å få godkjent andre pengebidrag som bistand.

Spesielt Sverige får kritikk for å forsøke å legitimere militær hjelp som dette. Landet skal ha vært det eneste som tok til orde for dette på et møte i OECD-sammenheng.

- Det er en stor trussel. Bistand bør i første rekke dreie seg om å redusere fattigdom. Militær støtte har ikke noen direkte tilknytning til dette, sier Molina til NTB.

Sverige er tradisjonelt blant EU-landene som gjør det best på bistandsområdet og landet gir mer enn G8-landet Italia i rene penger. Men Molina mener landet nå går i feil retning på flere områder, både med mindre åpenhet og ved å holde på retten til stille politiske krav til mottakerland.

- Svenske organisasjoner som har bidratt til rapporten sier både volumet og kvaliteten på bistanden forringes, sier hun.

MANGLER ALT: En kenyansk kvinne forsøker å gi barnet sitt vann ved byen Garissa i Kenya. Mangelen på drikkevann er akutt i det afrikanske landet. Foto: Scanpix/EPA
MANGLER ALT: En kenyansk kvinne forsøker å gi barnet sitt vann ved byen Garissa i Kenya. Mangelen på drikkevann er akutt i det afrikanske landet. Foto: Scanpix/EPA Vis mer


Skryt til Norge for høy bistand
Norge er ikke omtalt i Concord-rapporten, men også norske organisasjoner er med i nettverket. Molina sier Norge ville ha ligget helt i bistandstoppen i EU, hvis landet hadde vært medlem.

- Norge er et eksempel for mange europeiske land, med innsats godt over gjennomsnittet, sier hun.

Med ett bistandsnivå på 0,95 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), er Norge bedre enn EU-lederen Sverige. Men Norge fremhever seg spesielt ved å stille få forpliktelser til pengene som gis, og at penger til gjeldssletting holdes utenfor bistandsstatistikkene.

At Norge har innrømmet ansvar for å ha bidratt til gjeldsutvikling i mottakerland på 80- og 90-tallet, samt fjernet krav om liberalisering og privatisering i kjølvannet av pengestøtte, trekkes fram som store pluss ved norsk politikk.

- Norge burde oppfordre andre europeiske land til å følge etter og ikke knytte politiske krav til sin bistand. Det vil også være viktig at pengene Norge gir til multilaterale organisasjoner som Verdensbanken, heller ikke knyttes til krav når de gis videre, sier Molina.
 
(NTB)

EU-SJEFENE: Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, Tysklands kanseller Angela Merkel, Sveriges statsminister Frederik Reinfeldt og Nederlands statsminister Jan-Peter Balkenende får alle kritikk for å gjøre for lite for å hjelpe verdens fattigste.