Latte- vold

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten er en god, men samtidig en ond venn. Trikken er som å gå inn i en norsk skrekkfilm. Tause ansikter og folkedopa nasjonalister. Finanskrisa henger over oss som et omen fra dem som lurte oss. Igjen. De som har bedrevet løfter om fonds og avkastninger, du vet: de tøffeste på labben som kjører offroadsykler og som har Dagens Næringsliv under hodeputa. Iiik!

Bankenes krise, vårt ansvar? Selvsagt. Vi har skylda, mens de som egentlig burde vært buret inne på Guantánamo Bay slipper unna. Rettferdighet er noe vi leser om i bøker og eventuelt hører om i festtaler av konsulentene som er hyret inn for å si oss opp.

Men, høsten har også en god side. Du kan lage egne B-filmer på vei til arbeidet via en av byens mange kaffebarer. Her er det alltid kø, og jeg kommer bak minst fire stykker. De to foran er jenter på rundt 31 år. Pene i tøyet, snakker høyt, ler forfriskende selv om klokka ikke er mer enn kvart på åtte. Begge har sikkert gått Birken/oser av dyr parfyme bærende på hver sin iPhone touch.

De skal selvsagt ha jålerikaffe. Krus med og uten soyamelk, og nei du, kan vi ikke få to enkle latte med ekstra lettemelk, helst i to små glass og pass på at skummet er riktig fordi linjene …!

Latteseriemorderen våkner. Hvor er pianotråden? Endelig går de. To gutter gjenstår. Hva skal de ha? Kanskje en dagens vanlig svart kaffe som ikke tar mye tid å få fylt opp?

Men, nei da. Dette er barristajyplinger. Med trimmet skjegg og engelske morgengloser som bestiller doble espressos? Jeg trekker forsiktig fram en Smith & Wesson.

Det er selvsagt ikke bra, men det er faktisk ikke mulig å stå i denne køen, mens de to snuser ned i koppene. Folk skal da på jobb. Håper bankene tar pant i alt de eier og har. Inkludert skjegg og gloser. Pang!

NB: The End. B-filmen ble spilt inn denne uka på location rett ved Skippergata. Aldersgrense 0 år.