Latterlig fraværende

Morsomme akademikere etterlyses.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«GUD ER DØD. - Nietzsche.» har noen skrevet med tusjpenn på et toalett på Blindern. Under har en annen føyd til: «Nietzsche er død. - Gud.» Dette er eksempel på akademisk humor, men den finner du bare på do. Nå etterlyser norske komikere mer faglig humor i offentligheten.

FOR MENS STAND-UP-bølgen fortsatt ruller motstandsløst over landet, og alle komikere og revystjerner får terningkast fem, finnes det dem som etterlyser nytenkning. I forrige nummer av Universitas spør sosiologen Harald Eia hvor det blir av humoren i universitetsmiljøet. Ja, han går lenger enn det, han foreslår opprettelsen av en egen scene: -  Jeg oppfordrer til opprettelsen av en scene hvor folk med akademisk bakgrunn kan boltre seg. Norsk komedie burde rekruttere mer fra universitetsmiljøene, slik som i USA, sier han, og viser til Monty Pythons absurde nyskapinger, som hadde bakgrunn fra universitetsmiljøet. Slik tror Eia at norsk scenehumor kunne handle om mer enn øldrikking. -  Jeg savner smarte, kule stemmer, men akademikere nøler med å skitne til fingrene, sier komikeren, som selv er klar med en ny runde TV-humor fra torsdag.

EIA FÅR STRAKS følge av komikeren Espen Thoresen Hværsaagod. Han innrømmer glatt at han måtte droppe den politiske satiren i siste show fordi folk var for fulle. -  Jeg prøver å lure inn mest mulig politikk. Men i dag merket jeg at det ikke gikk. Lørdager er folk for fulle. Thoresen mener flere akademikere ville ført til et mer edruelig publikum. -  Jeg savner at man gikk ut for å lære noe, for å få satt perspektiv på ting, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ MÅ JEG innrømme at politisk satire ikke akkurat er det jeg forbinder med Espen Thoresen Hværsaagod. Men bortsett fra det er det ikke så vanskelig å være enig. Etter Shabana Rehmans rumpestunt i Haugesund skjønner alle hvilken politisk sprengkraft som kan ligge i humor. Men det koster å kaste seg fram uten sikkerhetsnett i offentligheten. Og norske akademikere er ikke akkurat kjent for å begi seg ut på stunt - verken på det faglige eller humoristiske planet.

PROBLEMET MED NORSK humor er at referansene skal være slik at alle forstår dem. Det er ingen som tør å si noe ikke absolutt alle skal kunne kjenne seg igjen i, mener medieviter Yngvar Kjus, som har skrevet hovedoppgave om «Åpen post». Det passer perfekt for den breie norske humoren, som er knyttet til kropp og dugnadsånd. Den akademiske humoren er på sin side mer sofistikert, abstrakt og språklig.

OG KANSKJE HENGER fraværet av akademikere nettopp sammen med språket. For hvordan skal den analytiske akademiker slippe seg fri når hun er stengt inne i språket? Det dresserte, strukturerte universitetsspråket åpner ikke for glipper å være morsom i. Når alt skal bygges logisk opp, slipper ikke det uforutsigbare og burleske til. Så går hun på toalettet i Sophus Bugges hus og skriver noe på veggen i stedet.