Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lav deltakelse

Deltakelsen i Spanias folkeavstemning om EUs grunnlovstraktat ser ut til å bli lav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare 32,64 prosent av de 34,5 millioner stemmeberettigede spanjolene hadde ifølge foreløpige resultater funnet veien til valglokalene innen kl. 18, to timer før stengetid. Det er omtrent 1 prosentpoeng lavere enn deltakelsen på samme tid i valget på EU-parlament i fjor. Da endte valgdeltakelsen til slutt på 45 prosent.

Et frammøte på 45 prosent vil være akseptabelt, men ingen stor suksess. Dersom deltakelsen ikke kommer særlig over 40 prosent, vil opposisjonen kalle det et nederlag for statsminister José Luis Rodr]guez Zapatero.

Zapatero har håpet at et klart og tydelig ja i Spania ville statuere et eksempel for andre land som skal ha folkeavstemning om grunnlovstraktaten, særlig Frankrike.De første sikre resultatene var ventet ved 22-tiden søndag, men alle regner med at ja-siden vil seire. Derfor har det meste av spenningen vært knyttet til hvor mange som ville delta.

- Viktig beslutning

- I dag tar vi en viktig beslutning for Europa og Spania, for dets framtid og velferd, sa Zapatero etter å ha avgitt sin stemme i Las Rozas litt utenfor Madrid.

Kong Juan Carlos og dronning Sofia møtte opp like etter at valglokalene åpnet søndag morgen. Det var fjerde gang kongeparet brukte sin stemmerett. Også de tre tidligere gangene har det vært i folkeavstemning, i 1976 om gjeninnføringen av et demokratisk styresett, i 1978 om en ny grunnlov for landet og i 1986 om NATO-medlemskap.

Over 100.000 politifolk var utkommandert for å ivareta sikkerheten under folkeavstemningen. Myndighetene fryktet på forhånd at den baskiske separatistbevegelsen ETA ville slå til på valgdagen.

Så sent som forrige uke ble 43 mennesker såret da en bilbombe, som ETA påtok seg ansvaret for, eksploderte ved et kongressenter i Madrid. Tidligere denne uken ble to ETA-medlemmer pågrepet i Valencia, utrustet med sprengstoff og våpen.

Frankrike

Etter Spania vil de fleste vende blikket mot Frankrike, som skal ha folkeavstemning om grunnlovstraktaten i mai eller juni. Nei-siden er på frammarsj i Frankrike, og det har fått president Jacques Chirac til å ville framskynde avstemningen. Frykten er at nei-siden vil vinne mer terreng jo lengre tid det går.

Det er ikke bare i Frankrike at utfallet er usikkert. Særlig i Storbritannia, men også i Nederland, Danmark, Tsjekkia og Polen kan pendelen svinge mot et nei.

Alle 25 EU-land må ratifisere grunnlovstraktaten, enten gjennom folkeavstemning eller avstemning i nasjonalforsamlingen, før den kan tre i kraft. I teorien betyr det at ett land kan stanse hele grunnlovsprosjektet.

I praksis er det likevel forskjell på om et stort land som Frankrike eller et lite land som Danmark eller Tsjekkia sier nei. I det første tilfellet vil grunnlovstraktaten være død, i det andre vil man trolig forsøke å finne en vei rundt problemet, for eksempel gjennom en ny folkeavstemning.

(©NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media