Lav lønn - og for få ansatte

- Det stadige politiske presset for å øke effektiviteten i offentlig sektor skaper utrygghet, sier konsulent Einar Lødemehl i Aetat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han avviser statsråd Victor D. Normans uttalelser om offentlig ansattes situasjon.

- Ingen her i Aetat går rundt og tror at de er sikret arbeid i 40 år, sier Einar Lødemehl (34), som er konsulent og fungerende plasstillitsvalgt ved Aetats avdeling på Grünerløkka i Oslo.

Et flertall av de ansatte ved arbeidskontorene, Aetat, mener ifølge MMIs undersøkelse at driften innen deres etat kan effektiviseres, men hele 74 prosent mener det er for få ansatte på deres avdeling. Og de er meget misfornøyde med lønna.

- Jeg kan bekrefte at det er misnøye med lønna. Sammenliknet med tilsvarende stillingsnivå i andre statlige etater, ligger vi godt under de andre, sier Einar Lødemehl. Han har ca. 250000 kroner i årslønn.

Ledigheten øker

De ansattes opplevelse av at de er for få, illustrerer Lødemehl med et aktuelt eksempel:

Klager mest på lønna

MMIs undersøkelse viser bl.a.:

  • Et stort flertall, 62 prosent, mener at virksomheten i deres sektor kunne vært drevet mer effektivt og rasjonelt.
  • 64 prosent mener samtidig at det er for få ansatte på deres avdeling.
  • Hele 91 prosent mener at de gjør en ganske god eller meget god jobb for brukerne.
  • Bare ni prosent mener de bruker for lang tid på hver sak de behandler.
  • 61 prosent svarer at de bruker «passelig med tid».
  • Undersøkelsen omfatter 1300 saksbehandlere i Helse- og sosialetaten i kommunene, bygg- og planavdelinger i kommunene, Likningsetaten, Aetat og Tollvesenet.
  • De ansatte i Aetat har et bestemt inntrykk av at mange ikke vil ha jobben de legger på bordet. 30 prosent svarer at det skjer «ofte». I tillegg svarer 54 prosent at arbeidssøkere «av og til» avslår et tilbud.
  • Har de noen gang selv lyst på jobbene? Ja, 40 prosent svarer «av og til» eller «ofte».
  • Samtidig klager de mest over lønna. 33 prosent er «meget misfornøyd», gjennomsnittet for alle fem etatene er på 22.
  • Her finner du flest Ap-tilhengere, med fem prosent over gjennomsnittet.

- Ledigheten stiger og køene av arbeidssøkere vokser. Men i siste statsbudsjett er det vedtatt at det skal kuttes 80- 100 stillinger i etaten på landsbasis. Vi ser også at antall attføringssaker øker uten at det blir tilført flere ressurser. Et prestisjeprosjekt som har som mål å redusere antall uføretrygdede ved å tilby dem et attføringsløp, skal også gjennomføres uten tilførsel av nye ressurser, sier Lødemehl.

Slitne

- Men et flertall av de ansatte mener driften i Aetat kan effektiviseres?

- Det kan nok la seg gjøre fordi vi er en stor etat, men det synet stemmer ikke med den virkeligheten jeg opplever. Min og mine kollegers oppfatning er at vi har en presset arbeidssituasjon. De ansatte i etaten er meget lojale og omstillingsvillige, men samtidig er sykefraværet høyt. Folk er relativt slitne både fysisk og psykisk, sier Lødemehl.

- De ansatte i Aetat svarer at brukerne har urealistisk høye forventninger til hva Aetat kan gjøre for dem?

- Mange har nok det. En god del av jobben vår består i å realitetsorientere dem som oppsøker oss. Jeg jobber spesielt med ungdom. Svært mange unge kommer hit med en forestilling om at vi skal skaffe dem en jobb, og blir tilsvarende skuffet når de skjønner at vi ikke har en arbeidsgiver parat.

Fleksible

- Hvordan opplever dere at både den forrige og den nåværende regjeringen har satt modernisering og effektivisering av offentlig sektor øverst på den politiske agendaen?

- Det har vært mye omorganisering, og det sliter på folk. Mange mener at omstillinger og omorganisering skjer for fort. Det blir ofte ikke tid til å evaluere én omlegging før en ny står for tur.

- Vår arbeidsgiver skylder oss noen ganger å tydeliggjøre hvilken nytte man vil oppnå av omlegginger før vi kaster oss ut i dem.

- Folk viser tegn til at de begynner å bli litt omstillingstrøtte, sier Lødemehl.