Lav lønnsvekst

BERGEN (Dagbladet): Den nye NHO-sjefen Finn Bergesen (53) vil jobbe for å få renta ned. Han støtter regjeringens valutapolitikk og tror på lave ledighetstall. Men han ser også at store deler av næringslivet vil slite tungt i i tida som kommer. Derfor ber han om minst mulig lønnsvekst i 1999.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bergenseren med en fortid i smørost-fabrikken Kavli og fiskeribyråkratiet har sin første arbeidsdag i NHO i dag. Han overtar sjefsjobben etter Karl Glad når lønnsoppgjøret er i havn.

Han vil selv få en brutto årsinntekt på 1,6 millioner kroner, pluss fri bil og dekning av andre nødvendige utgifter. Det blir omtrent samme nivå som han hadde i 1998, noe han ikke har problemer med å forsvare.

Bekymret

Bergesen har derimot ikke sans for ekstremt høye lederlønninger og ekstravagant livsførsel.

- I Norge er vi nøkterne mennesker. Derfor må ledere regne med reaksjoner når de tar ut for store goder til seg selv. I internasjonalt perspektiv er likevel norske lederlønninger å regne som nøkterne. Jeg ser heller ingen tendens til at det skal endre seg med det første.

Han er mer bekymret over at den positive utviklingen vi har hatt i norsk næringsliv de siste åra er i ferd med å snu.

- Vi har fått en lønns- og prisvekst i utakt med det vi ser i land rundt oss. Derfor er det helt nødvendig med tiltak hvis vi skal unngå en økonomisk nedtur som på slutten av 1980-åra, sier Finn Bergesen.
Den nye NHO-sjefen er i ferd med å avvikle en del styreverv i forskjellige norske bedrifter. Der har han observert stor iver etter å kutte kostnader. Han regner med å se en negativ virkning av den særnorske lønns- og prisutviklingen i løpet av neste år.

Lav ledighet

- Jeg tror ikke vi får vesentlig større arbeidsledighet. Det er grunn til å frykte en nedgang i den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Lønnsoppgjøret vil avgjøre om vi klarer å finne tilbake til solidaritetsalternativet og legge grunnlag for å gjenvinne konkurransekraften.

Bergesen advarer mot at offentlig sektor blir lønnsledende.

- Jeg går ut ifra at det er så stor ansvarlighet hos alle parter at offentlig sektor ikke trekker opp lønnsnivået. Det ville vært svært uheldig. Privat sektor kommer først ut også i vårens lønnsoppgjør. Etter min mening er det i alles interesse at vi får minst mulig lønnsvekst i 1999, sier Finn Bergesen.

Bondevik til 2000

- I Norge er det en bred oppslutning fra partene i arbeidslivet om den valutapolitikken som regjeringen fører. Med stabilitet i valutapolitikken og den realøkonomiske situasjon vi har her i landet som bakgrunn, burde det på sikt gi en lavere rente, sier Bergesen, som tror regjeringen vil overleve 1999.

- Vi har en veldig uklar parlamentarisk situasjon som ikke vil endre seg i løpet av året. Jeg tror det er sannsynlig at regjeringen overlever, men skulle den likevel falle, vil det skje som følge av strid mellom regjeringspartiene på en sak i tilknytning til EU. Jeg tror ikke andre partier vil felle regjeringen i 1999.

Langt til EU

Bergesen har stemt ja til EU to ganger og mener det på lengre sikt vil være ønskelig for NHO med en ny debatt.

- Jeg tror likevel vi skal ta til etterretning at det kun er fire år siden vi sist hadde en medlemskapsdebatt. Det er ingen politiske partier som har dette på sin dagsorden i inneværende stortingsperiode. Jeg tror diskusjonen kommer relativt raskt, men den bør ikke komme før tida er moden, og det blir den neppe i 1999, sier Bergesen.

Han viser til oppfatningen blant politiske analytikere om at EU har nok med å konsentrere seg om indre forhold og derfor ikke vil være rede til å ta opp nye medlemmer før i år 2005. Dessuten finnes det allerede seks søkerland. Neste runde vil neppe bli avviklet før i år 2010 og det kan skje vesentlige endringer både i Norge og EU i et slikt tidsperspektiv. Derfor er det nødvendig at regjeringen og næringslivet har medlemskapsspørsmålet i tankene.

- Men helt uavhengig av dette må vi i Norge føre en aktiv Europa-politikk, sier Finn Bergesen.