Lavere «long covid»-risiko med omikron

Heldigvis ser det ut som færre coronasmittede nå sliter med langvarige symptomer.

REDUSERT RISIKO: Omikronvarianten er blitt «snillere» med tanke på at følelsen av utmattelse vedvarer. Foto: NTB
REDUSERT RISIKO: Omikronvarianten er blitt «snillere» med tanke på at følelsen av utmattelse vedvarer. Foto: NTB Vis mer
Publisert

En stor studie ledet av King’s college i London kommer med oppløftende resultater: Risikoen for såkalt «long covid» er lavere etter smitte med omikron.

Studien, som inkluderte 56 003 briter som hadde testet positivt for covid-19, er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Bare fire prosent

Bare fire prosent av dem som var registrert smittet med omikron, registrerte seinere symptomer på «long covid». Til sammenlikning registrerte ti prosent av dem smittet med deltavarianten av coronaviruset symptomer på «long covid».

LANGT FRAM: Marielle (33) er intensivsykepleier og hadde forberedt seg på å ta imot covid-pasienter da hun selv ble syk. Nå, to år senere, er hun fortsatt for dårlig til å jobbe - selv om det er alt hun ønsker. Video: Lars Eivind Bones / Madeleine Hatlo Vis mer

«Long covid» kjennetegnes ifølge FHI ved at symptomene varer lengre enn tolv uker etter en covid-19-infeksjon. De vanligste symptomene er utmattelse eller trøtthet, tung pust og nedsatt eller endret smak- og luktesans. Andre symptomer er hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet og konsentrasjonsvansker, ofte kalt «hjernetåke».

Færre rammet

- Det ser ut som det er betydelig mindre sannsynlig for omikronvarianten å forårsake «long covid» enn tidligere varianter. Likevel vil hver 23. person som får covid-19 fortsatt ha symptomer i mer enn fire uker, sier Clare Steves, førsteforfatter av studien, til BBC.

Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, synes studien kommer med oppløftende resultater.

- Det er oppløftende at det nå for første gang publiseres data som bekrefter det inntrykket vi har hatt i norsk helsetjeneste en stund: At færre personer får langtidsplager etter omikronvarianten sammenliknet med tidligere virusvarianter, sier han til Dagbladet.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Foto: Shad Madian / Dagbladet
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Studien har kartlagt flere covid-symptomer gjennom selvrapportering, men den har også sine svakheter, påpeker Nakstad. En av dem er at man ikke har kartlagt nøyaktig virustype eller symptomvarighet i de ulike fasene studien pågikk.

Bare halvparten

- Det ser likevel ut som bare halvparten så mange har rapportert om langtidsplager i omikronbølgen, sammenliknet med deltabølgen i Storbritannia. Om det skyldes spesielle egenskaper ved viruset eller er et resultat av at mildere sykdom i akuttfasen også gir færre langtidsplager, vet vi foreløpig ikke. Men det er oppløftende at færre ser ut til å ha langvarige plager etter omikronsmitte, sier han.

Forskerne bak den britiske studien understreker at antallet smittet med omikron vil fortsette å stige, slik at det totale antallet som rammes av «long covid» fortsatt er bekymringsfullt.

- Med tanke på antall mennesker som blir berørt, er det viktig at vi fortsetter å støtte dem på jobb, hjemme og i helsevesenet, sier Steves til BBC.

Omikron dominerer

Omikron er nå den dominerende varianten i Norge, forteller Espen Nakstad. Får du covid-19 i Norge nå, får du garantert en av omikronvariantene - enten BA. 2, som har dominert i Norge i vinter, eller BA. 5, som er i ferd med å overta i hele Europa denne sommeren.

I Storbritannia regner de med at to millioner mennesker er rammet av langtidsvirkninger av covid-19.

Assisterende helsedirektør Nakstad forteller videre at vi ikke har gode anslag over hvor mange nordmenn som er rammet av seinvirkningene.

- Man antar at mørketallene er ganske store blant dem som har hatt relativt milde plager, sier han.

Han forteller at de fleste med langtidseffekter vil nok merke bedring etter to til tre måneder, men noen rapporterer også om plager i mer enn et halvt år. Noen av dem som ble smittet av deltavarianten i 2021, er fortsatt uten luktesans.

- Derfor er vi avhengige av fortsatt god overvåkning og kartlegging av helseplager etter covid-19, slik at vi lærer mer om sykdommen og kan følge opp dem som trenger det, avslutter Nakstad.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer