Lavere terskel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARTIER: Gudleiv Forr bekymrer seg i sin kommentar i Dagbladet 29/06 for profesjonalisering av politikken, og manglende engasjement i partiorganisasjonene. Som partisekretær for landets største parti deler jeg bekymringene for hva som vil skje om politikken mister folkelig legitimitet.

Tendensen med tilbakegang i medlemstallene til partiene er en stor utfordring. De norske partiene har tradisjonelt vært sterke medlemsorganisasjoner, og et brudd med dette vil sannsynligvis føre til at mer av politikken bestemmes lengre unna vanlige folk. Men statsvitenskapelige forklaringer på tendenser har en tendens til å skape stillstand – ikke motstand mot tendensen. For tendensen kan snus.

I vår lanserte vi vårt eget nettsamfunn, mittarbeiderparti.no, som er et nettsted for utveksling av meninger og informasjon. Her kan man holde seg oppdatert på hva som skjer, og debattere politiske spørsmål med likesinnede. Vårt mål er å bli et 24-timersparti, hvor det er mulig å delta med en gang man har meldt seg inn. I forrige uke lanserte vi også nettsiden viktigfordeg.no, hvor folk forteller oss hva som er viktig for dem.

Arbeiderpartiet bruker sosiale medier for å gjøre det lettere å ha kontakt med våre medlemmer, og ikke minst for å gjøre det lettere for våre medlemmer å ta kontakt med partiets tillitsvalgte og organisasjonsapparat. Sosiale medier kan allikevel aldri bli mer enn et supplement til tradisjonelt partiarbeid. Men vi tror at bruk av sosiale medier gjør terskelen for samhandling og engasjement mye lavere.

Den høyeste terskelen å komme over, er å melde seg inn i et parti. En undersøkelse viser at en femtedel av Arbeiderpartivelgerne kan tenke seg å bli medlem av partiet. Det betyr at vi har over 165 000 potensielle medlemmer, mer enn tre ganger flere enn i dag. Når dette er tilfellet for landets største parti, burde også de mindre partiene ha et urealisert potensial.

Forr spør om de politiske partiene blir en selvrekrutterende elite. Jeg tror svaret på dette er delvis ja. Vi har fortsatt en lang vei å gå. Fortsatt er det for få mennesker som deler for mye makt, også i Arbeiderpartiet. Å endre dette krever målrettet innsats.

Min ambisjon som partisekretær, er at Arbeiderpartiet skal få 15 000 nye medlemmer innen landsmøtet vårt i 2010. Det viktigste vi da kan gjøre, er å spørre folk om de ønsker å melde seg inn. Mange har ikke sett for seg at et politisk parti trenger dem som medlemmer, og responsen er ofte positiv. Alle tillitsvalgte og ansatte i organisasjonen er også med og konkurrerer om å verve nye medlemmer.

Suksessen ligger ikke i antall nye medlemmer, men i vissheten om at flere medlemmer gir bedre debatter. Det gir oss flere folk å spille på. Det gir oss flere og bedre tillitsvalgte og folkevalgte. Nye stemmer inn i den politiske diskusjonen, både lokalt og nasjonalt, bidrar til å skape bedre politikk.

Samfunnet er midt inne i en enorm endring. Utfordringer knyttet demografi, miljø og økonomi krever langsiktighet. Dessverre er politikken ofte for kortsiktig. Partiet er det beste stedet for de langsiktige diskusjonene og de store linjene.

På ett punkt tar Forr helt feil, og det gjelder utarbeidelsen av partiprogram. Da vi vedtok vårt partiprogram i april, var det kulmineringen av en prosess som pågikk i over to år. Vi arrangerte samråd med organisasjoner, bedrifter og andre organiserte miljøer. Alle landsomfattende frivillige organisasjoner ble bedt om å komme med innspill.

Til sammen fikk vi 9500 innspill til programmet, og de aller fleste kom fra grasrotmiljøer over hele landet. Det er verdt å merke seg at ingen tankesmier har vært involvert. Partiene som har satt tenkningen ut på anbud i ulike smier ser da heller ikke ut til å dra stor nytteverdi.

I Arbeiderpartiet ser vi medlemmenes innflytelse og engasjement som selve forutsetningen for politisk makt. Myten om partienes død, tror jeg ingenting på. Jeg tror partiene kan styrke forankringen sin med å komme seg mer ut blant folk. Men jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å slippe flere folk inn.