Lavprisens pris

Det har sin pris å fly lavpris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SOMMEREN 2006 ble norske lavprispassasjerers første alvorlige møte med prisen for lavprisen. Fly tok av uten at alle passasjerer ble med, passasjerene fikk ikke bagasjen sin etter ankomst, kanselleringer og forsinkelser oppsto uten tilfredsstillende informasjon, Jeg opplevde selv en utsettelse på 12 timer, angivelig fordi et fly måtte repareres, men fikk ikke vite om det virkelig var flyet vårt som hadde vanskeligheter. Følgen var ankomst tidlig morgen istedenfor tidlig kveld, og en god feriedag gikk i vasken. Og de av oss som var vant til standardselskapenes rause utdeling av matkuponger og vilje til ombooking til andre fly, måtte vente med en bong til 75 kroner. Det rakk til et glass hvitvin i en av flyplassjappene.

LAVPRISSELSKAPENE har revolusjonert luftfarten og gjort den mer demokratisk. Flyreiser er blitt for folk flest. Men de har sin pris, både for passasjerene og for klodens miljø. Å bestille en billig flyreise er sjelden så billig som annonsene gir inntrykk av. Du må f eks beregne god tid hvis du skal på en reise som omfatter flere flighter. For kommer du for seint til den avgangen du har bestilt, taper du vanligvis billetten eller deler av den, selv om det er det samme selskapet som er skyld i forsinkelsen. Blir det streik, slik norske passasjerer med Sterling nylig opplevde i Barcelona, er det ofte dårlig service å få hos et bakkemannskap som ofte tilhører et service-firma uten tilknytning til flyselskapet. Ifølge VG-nett fikk passasjerer tilbud om å bli med neste fly om ei uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET STORE SPØRSMÅLET er nå om flyselskapenes billighet er i ferd med å bli litt for mye av et lottospill for de reisende. I en viss forstand er problemene en følge av selskapenes suksess. Billige billetter fyller flyene. Passasjerøkningen har vært formidabel for Norwegian, og antallet ruter øker. Ryanair, den første store kommersielle lavprissuksess i Europa, meldte nylig at det setter inn 27 nye fly i løpet av det neste året. Men selskapets marginer er så små at det nå vil ta betalt for bagasjen. Kanskje skyldes det at folk kjøper for lite i kabinen underveis? Men fortsatt er det sjelden å se picnic-kurver i Norwegian-fly, slik jeg har opplevd i amerikanske. Lavprisen på selve reisen er åpenbart så lav at det er rom for et dyrt smørbrød i luften.

BILLIGSELSKAPENE har vært en nyttig utfordring for de tradisjonelle selskapene, som i alle år fløy under nasjonale monopolarrangementer. Billettene som blafret som en dårlig innbundet bok, er i ferd med å forsvinne. Innsjekkingen er ytterligere rasjonalisert og ombordstigningen raskere. Men fortsatt er det mye å hente. Det er bare så vanskelig å få den storvokste damen på rad 10 til å forstå at hun stanser hele prosessen når hun setter i gang med å omkalfatre innholdet i håndbagasjen før hun kommer seg inn i seterekken. Det neste blir kanskje å stille opp alle passasjerene i samme rekkefølge som de skal sitte, skrev nylig en transportforsker i New Scientist.

MEN JO FLERE som reiser, desto mer overfylte blir flyplassene, og desto mer kaos blir det ved innsjekking og ankomst. Det betyr mer stress for passasjerene, og økende problemer med støy og forurensning for dem som bor eller arbeider nær flyplassene. Om 25 år vil det være mer enn dobbelt så mange passasjerer som nå hvis veksten fortsetter. Og da kommer vi kanskje til den prisen vi ennå ikke finner på billetten vår, enten den er billig eller dyr: Prisen jordkloden må betale. For flyene slipper ut enorme mengder CO{-2}, som på sin side etter alle solemerker medfører at is smelter, ørken brer seg og New Orleans settes under vann. En flyging over Atlanteren slipper ut mer CO{-2} enn en middels bilist gjør på ett år, ifølge miljøforkjempere.

REVOLUSJONEN i lufta har åpnet hele verden for stadig flere mennesker. Nå tilbyr også de «gamle» selskapene lavpris. Men dagens reisende er kravstore, og klager når de ikke får den varen de har betalt for, selv om det er billig. De syns ikke det er holdbart når informasjonen svikter, når bagasjen blir borte eller når kabinpersonalet opptrer lite tjenestevillige. Men virkelig alvorlig blir det den dagen velgerne forlanger tiltak for å begrense lufttrafikkens bidrag til den globale miljøødeleggelsen. Det kan komme snart. I så fall kan luftfartens masseforflytting av folk bli en kort episode i historien. Som Stephen Hawking sier: Om 100 år er det tryggest å være på vei ut i rommet.