- Ledelsen ble rasende

- Det føltes som om vi hadde gjort noe galt da vi valgte å slå alarm til ledelsen. Dette sier en av hjelpepleierne som jobbet ved Nesoddtunet. Dagbladet skrev i går om Aslaug Einrem, som ifølge moren ble mishandlet av en pleier på Nesoddtunet bo- og behandlingssenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har snakket med en av hjelpepleierne som jobbet ved Nes- oddtunet i den aktuelle perioden. Hun vil være anonym av frykt for reaksjoner fra ledelsen ved institusjonen.

Reagerte

- Det skal ekstremt mye til før man mistenker en kollega. I dette tilfellet var vi fem pleiere som alle reagerte på den 30 år gamle pleierens oppførsel, sier hjelpepleieren.

Hun syntes mannen var veldig hyggelig og flink da han begynte, men etter noen uker forandret han karrakter.

- Han ble sløv, og gjorde ikke jobben sin. Dette fant vi oss i uten å si noe. Når jeg tenker tilbake var det veldig mye vi fant oss i, sier pleieren til Dagbladet.

Hun reagerte blant annet på de voldsomme blåveisene hos enkelte pasienter etter at han hadde stelt dem.

- Da jeg spurte ham sa han bare at vedkommende hadde falt og slått seg.

Nattevakt

Det var spesielt mens den mannlige hjelpepleieren hadde nattevakt at skadene oppsto.

- Selv gikk jeg ikke nattevakter, men en av pasientene fortalte meg at det skjedde mye underlig på disse nattevaktene. Hun antydet hvem som sto bak disse «underlige tingene», men ville ikke utdype hva som skjedde, forteller hjelpepleieren.

Fem pleiere valgte etter en stund å varsle ledelsen. Pleierne reagerte på at den aktuelle pleieren stelte pasientene bak låst dør mens han spilte høy popmusikk. Andre pasienter fortalte seinere at de hadde hørt smerteskrik gjennom den støyende musikken. Mange av beboerne var livredde for denne pleieren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Reagerte ikke

- Vi fikk ingen tilbakemelding på rapporten vår til ledelsen. Den mistenkte pleieren fortsatte som om ingenting hadde skjedd. På oss virket det som om ledelsen ikke gjorde noe i det hele tatt. En gang kom han bort til meg med en pasient han hadde stelt. Hun hadde fått en blødende flenge i armen. «Se her,» sa han. «Dette vil ikke jeg ha skylden for.» Jeg sa til ham at jeg ikke hadde sett hva som hadde skjedd med pasienten, noe som gjorde ham sint. Da jeg seinere rapporterte om dette til ledelsen, virket det som om de ble irritert, forteller hun.

Et år etter at den mistenkte pleieren selv valgte å slutte, arrangerte jusprofessor Anders Brattholm, som har fulgt denne saken over flere år, på anmodning av pårørende et møte mellom pårørende og pleiere. De uttrykte ønske om å få saken politietterforsket.
- Da ledelsen fikk vite at jeg hadde vært med på dette møtet, reagerte de med raseri. De fortalte at det var dråpen som fikk begeret til å flyte over og at jeg ikke var skikket som pleier. Jeg, som ikke hadde gjort noe annet enn å reagere på hardhendt pasientbehandling, var altså ikke skikket, sier hun bittert.