- Lederlønnene ødelegger for lønnsoppgjøret

Næringslivets menn har verken bakkekontakt eller magamål. De må selv ta ansvaret for at årets lønnsoppgjør blir dyrt. Det mener forhandlingssjef Erik Bartnes: - Topplederlønner og fallskjermer hisser opp arbeidstakerne på en måte som er helt ødeleggende for tariffoppgjøret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hydro-direktør Egil Myklebust fikk i fjor 60 ganger så mye i lønnsøkning som en gjennomsnittlig lønnstaker. Han fikk 563 000 kroner på toppen av sine snaut 2,3 millioner kroner.

Gjennomsnittslønnstakeren fikk 10 000 kroner på toppen av sine 236 600.

Erik Bartnes i Kommunens Sentralforbund (KS) er forhandlingssjef for kommunesektoren.

Bartnes vet snart ikke hva som er verst: den ufattelige prisen enkelte verdsetter seg selv til, eller det fullstendige fravær av forståelse for hvordan dette virker på folk flest.
- De fleste av lederne som har uttalt seg til mediene sier de ikke forstår dette. Og det tror jeg dem på. De er så fjernt fra det samfunnet de lever i, at det nok stemmer, sier han.

Denne våren har den ene lønnsbomben avløst den andre. Det er blindgjengere fra fjoråret som eksploderer i storkonsernenes årsmeldinger. De blir offentliggjort midt under årets lønnsoppgjør.

Umulig å ta igjen

  • 8. april: Hydros årsmelding for 1997 viser at Hydro-direktør Egil Myklebust har fått en lønnsøkning på over halv million kroner.
  • Natta til 20. april: Verkstedsarbeiderne godtar lønnstillegg på tre kroner timen.
  • 20. april: NHO-sjef Karl Glad sier: - Et generelt tillegg på tre kroner er altfor høyt og vil svekke bedriftenes konkurranseevne.
  • 29. april: Kværner-direktør Erik Tønseth har fått 1,8 millioner i lønnsøkning, og er oppe i en årlig lønn og godtgjørelse på 8,2 millioner kroner. Ifølge Dagsrevyen har Tønseth også en fallskjerm på 20 millioner hvis han forlater Kværner.
  • 5. mai: Finn A. Hvistendahl blir byttet ut som toppsjef i DnB, men får med seg en fallskjerm på 10,8 millioner kroner. Det kommer for dagen at han har vært svært misfornøyd med et lønnstillegg på 280000 kroner opp til to millioner.
  • 6. mai: Hans etterfølger, tidligere NHO-president Svein Aaser, klager ikke på lønna, men får med seg en fallskjerm fra Nycomed Amersham på 5,4 millioner kroner.

Aasers fallskjerm på 5,4 millioner kroner, er det samme som Egil Myklebust har fra sin tid som administrerende direktør i NHO.

Tallene fra Det tekniske beregningsutvalget viser at lønnstakerne i gjennomsnitt fikk 10 000 kroner i lønnspåslag i 1997. Til sammenlikning fikk gjennomsnittsdirektøren i NHOs bedrifter en lønnsøkning på 35 000.

Direktørene i store bedrifter, med mer enn 250 ansatte, fikk 53 000 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning. Kværner-direktøren topper foreløpig statistikken med sine pluss 1,8 millioner. Bare dette påslaget er mer enn det en hotellarbeider kan tjene i løpet av ti år. Selv etter 40 år vil ikke hennes samlede livslønn nå opp i en av Tønseths årslønninger.

Rammene sprengt

Samtidig advarer NHOs direktører mot press i økonomien. Et dyrt lønnsoppgjør vil først og fremst ramme lavtlønte kvinner i distriktene.

Bartnes følger spillereglene og tilbyr de ansatte i kommunesektoren 3 000 kroner mer i året. Da har han brukt opp 90 prosent av de pengene han har fått lov å forhandle om.

Nå har statsministeren selv sagt at dette bare var et åpningsbud. Rammene på 3,5 prosent er sprengt for lengst. Bartnes gir topplederne og NHO hovedansvaret. At de ansatte fremmer skyhøye krav anser han som forståelig når ledere og funksjonærer opptrer som de gjør.

- NHO må ta et oppgjør med denne tenkningen. Jeg var nylig sammen med en fylkesleder i NHO i en offentlig sammenheng. Også han var fortvilt, på linje med grasrota i organisasjonen. Derfor tror jeg det ville være en fordel om NHO tok en grundig debatt om dette.

Ødeleggende

Bartnes peker på at både Myklebust og Aaser har en fortid som henholdsvis direktør og president i NHO. Når næringslivets menn er så opptatt av å holde de offentlige utgiftene nede, må de selv sørge for å holde orden i egne rekker, mener han.

- Det er jo både en tidligere president og en tidligere direktør i NHO som er midt oppe i dette. Vi må være enige om at dette er ødeleggende for det NHO og KS skal samarbeide om.

- KS er enig med NHO om at privat sektor skal gå foran og danne normen for lønnsoppgjøret. Men da må de ikke ha den samfunnsimagen som de er i ferd med å skaffe seg.

Bartnes peker på at en tredjedel av alle ansatte i NHOs bedrifter er funksjonærer, 124 000 av 400 000. Disse er ikke omfattet av lønnsoppgjørene. Og de tar systematisk ut mer i lønn enn de som har tariffavtaler.

- Analyser viser at funksjonærer gjennom de åtte siste åra har fått systematisk høyere lønn enn de som er omfattet av de sentrale avtalene. NHO kommer hvert år med formaninger om at funksjonærene må holde seg innenfor rammene. Og hadde det bare skjedd ett år... men det skjer hvert år! Sier en oppgitt Erik Bartnes.