Ledernes ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Uttalelsen fra kontaktutvalget mellom regjeringen og arbeidslivets parter vitner om bred vilje til å få til et moderat lønnsoppgjør denne våren. Det skulle da også bare mangle i en situasjon med økende ledighet og store problemer i det konkurranseutsatte næringslivet. Dessuten var avtalene som ble inngått i fjor, så gode at de fleste grupper vil få bedret kjøpekraft uten store lønnstillegg i år.
  • Målet for det inntektspolitiske samarbeidet er å bedre norsk industris konkurranseevne. Da må lønnsveksten etter hvert komme på nivå med våre handelspartneres. Ellers priser vi oss bokstavelig talt ut av markedet. Med en lavere lønnsvekst vil renta kunne reduseres og kronekursen gå ned. Dermed vil formodentlig investeringslyst og antall nye arbeidsplasser igjen stige. Moderasjon vil altså være til alles eget beste, særlig i en situasjon hvor konjunkturene er usikre.
  • Men da er det helt avgjørende at de som oftest og høyest roper om moderasjon, nemlig topplederne i næringslivet, selv viser det. Skal det inntektspolitiske samarbeidet fungere, må alle parter i samarbeidet holde sin del av avtalen. Statistikken fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser at særlig toppledere i større selskaper, men også ledere og høyere funksjonærer i det private næringslivet, i mange år har bevilget seg langt mer enn andre grupper. Og det er ingen tvil om at dette påvirker både holdninger og krav fra de store lønnstakergruppene. Vil lederne ha moderasjon, må de altså gå foran med et godt eksempel. Når de ikke gjør det, må de selv ta ansvaret for at det generelle lønnsnivået blir høyere enn det som er godt for deres bedrifter.
  • NHO-sjef Finn Bergesen har signalisert at han har forstått dette. Problemet er at han ikke har fryktelig mye han skal ha sagt, dersom de ulike selskapenes styrer bestemmer seg for å øke direktørlønna ut over ansvarlige rammer. Derfor er det viktig at alle parter i det inntektspolitiske arbeidet og pressen gir usolidariske ledere det ansvaret de fortjener når de ikke lever som de lærer.