Lederstjernen

Hardere kjør for en streng FN-resolusjon mot Irak. Flere konservative dommere og mindre skatt til de rikeste. Dette er noen av sakene USAs president har fått støtte til å gjennomføre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK/OSLO: - Etter den syltynne starten etter valget i 2000 er dette mellomvalget en triumf for president Bush, sier professor i historie Geir Lundestad.

- Det er andre gang siden valget i 1934 at en sittende president får flertall for sitt parti i Representantenes hus. Det er en historisk begivenhet, sier Lundestad.

Han legger vekt på at president Bush la et enormt stort arbeid i mellomvalget. Det er ikke vanlig at en president engasjerer seg i et slikt valg.

Også kommentatorer i USA peker på presidentens innsats i valgkampen når valgresultatet nå analyseres.

- Presidenten la all sin prestisje i valget. Han drev intens valgkamp, og det gjorde hele forskjellen, sier republikanernes leder i Senatet, Trent Lott.

George W. Bush og hans familie har reist hele kontinentet rundt de siste ukene og støttet sine kandidater i Det republikanske partiet. Moren Barbara tok for seg pensjonister, faren George snakket om plikt og tro, kona Laura om utdanning og skole, og broren Jeb på valg som guvernør i Florida.

Bush-familien viser at de er et politisk dynasti på linje med Kennedyene.

Åpen militær dør

I går begynte sluttspurten mot en Irak-resolusjon i FN hvor USA fremdeles har døra åpen for militær aksjon.

- Det har nok vært helt bevisst politikk at Irak-resolusjonen har vært lagt på is til etter valget, sier Lundestad.

Bush har allerede Kongressens fullmaktsvedtak for et angrep på Irak. Dersom den folkelige mening hadde vært helt motsatt, ville det ha gitt seg utslag i resultatet.

Europeisk skepsis

Europeiske reaksjoner er at man frykter at cowboydiplomatiet til Bush vil øke med selvtilliten han har fått. Man frykter også at selvtilliten vil gjøre at USA i enda større grad går sin egen vei i internasjonal politikk.

- Mellomvalget får ikke så store konsekvenser for utenrikspolitikken som for innenrikspolitikken. Valgseieren vil derimot ha mye å si for ansettelse av dommere. Der vil man nok se en øyeblikkelig virkning, sier Geir Lundestad.

Det er Senatet som må godkjenne presidentens kandidater til dommerstillinger, og hittil har det demokratisk styrte Senatet satt en stopper for en rekke konservative kandidater. Nå vil en rekke ansettelser lettere passere nåløyet.

Det liberale amerikanere frykter mest, er at presidenten skal sette inn en konservativ dommer i høyesterett og sette hele abortloven i fare. Mye tyder på at det kan skje før neste presidentvalg.

Desperate demokrater

For Det demokratiske partiet er tida nå inne for selvransakelse og selvkritikk. Sentrale skikkelser som Walter F. Mondale i Minnesota og Kathleen Kennedy Townsend i Maryland måtte se seg slått. I Sør-Dakota vant imidlertid Tim Johnson plassen for Demokratene, men staten skal telles på nytt.

I denne valgkampen valgte partiet en ikke-konfronterende linje med George W. Bushs parti. Uten ruvende lederskikkelser og sterke synspunkter ble partiet utydelig.

Flere av partiets toneangivende personer ble mest profilert for sin støtte til presidentens Irak-planer.

Den politiske linja fram til presidentvalget i 2004 er trolig det temaet som vil oppta Det demokratiske partiet i USA.

VINNER: Etter mellomvalget i USA har president George W. Bush fått økt selvtillit. Nå kan han presse FNs sikkerhetsråd hardere med en resolusjon som åpner for et angrep mot Irak. Med Senatet i ryggen kan han også å sette inn flere konservative dommere i hjemlandet.