UNDERVURDERES: Sosiale forhold kan føre til funksjonsnedsettelse. Lege Gisle Roksund mener saksbehandlerne i Nav undervurderer hvor store konsekvenser eksempelvis fattigdom kan ha for dem det gjelder. Foto: NTB Scanpix
UNDERVURDERES: Sosiale forhold kan føre til funksjonsnedsettelse. Lege Gisle Roksund mener saksbehandlerne i Nav undervurderer hvor store konsekvenser eksempelvis fattigdom kan ha for dem det gjelder. Foto: NTB ScanpixVis mer

Endringer i Nav-regelverket:

Lege om Nav-regler: - Går ut over de svakeste

- Det ser ut som leger og saksbehandlerne i Nav har forskjellig syn på hva som er sykdom, sier Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

- Min opplevelse er at det parallelt med innstrammingene foregår en endring i sykdomsforståelsen i Nav, sier Gisle Roksund, lege og spesialist i samfunnsmedisin til Dagbladet.

Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger (AAP) - fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse av stønaden kan bare gis i to år.

Målet med regjeringens innstramminger i regelverket er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

Dagbladet har skrevet flere artikler om kritikken mot innstrammingen i regelverket. Blant annet ønsker SV-leder Audun Lysbakken en reversering av de nye reglene. Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett, har beskrevet innstrammingen av regelverket en fattigdomsfelle.

I et innlegg i avisa Varden med tittelen «Nav gjør syke til sosialklienter», skriver lege Gisle Roksund at endringene i regelverket går ut over de svakeste.

Han er kritisk til det han ser skjer etter innstrammingen i kriteriene for å få og beholde arbeidsavklaringspenger.

Annen definisjon av sykdom

- Plager og lidelser som har sin årsak i ulike belastninger og sosiale forhold, blir slik jeg erfarer det, tolket strengere i retning av det ikke dreier seg om sykdommer slik Nav definerer sykdom, snarere «bare» sosiale forhold, sier han til Dagbladet.

Roksund sier at han har flere eksempler på at dette foregår.

- Jeg har opplevd flere ganger at mine pasienter får avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger med begrunnelse at de medisinske forhold ikke er viktige nok fordi det er sosiale forhold som har ført til funksjonsnedsettelse, sier han.

Han forteller at noen ikke har råd til nødvendig behandling eller andre tiltak som kan være nødvendig for å få uføretrygd.

- De opplever det som et svik fra velferdssamfunnet og en straff, sier han.

Ifølge legen er dette kritikkverdig. Ifølge Roksund ser det ut som leger og saksbehandlerne i Nav har forskjellig syn på hva som er sykdom.

- Forskning viser sterk sammenheng mellom belastende livsforhold og sykdomsutvikling, men det virker som om Nav tolker slike sammenhenger i pasientenes disfavør. For pasientene blir det vanskeligere å tilfredsstille den medisinske inngangsbilletten til ytelsene, sier han.

Syk av fattigdom

Legen understreker at mange blir syke grunnet forhold den enkelte har levd under.

- Regelverket går lett utover de svakeste, de som er blitt syke av fattigdom, av å ha slitt seg gjennom et langt liv med vanskelig oppvekst, overgrep og vanskjøtsel, tunge omsorgsbyrder for funksjonshemmede barn eller syke og pleietrengende foreldre, eller av et langt og hardt liv med tunge, manuelle yrker og liten frihetsgrad i arbeidet. Livet er gått i kroppen, sier han.

Roksund mener konsekvensene av disse forholdene undervurderes.

- Jeg mistenker at sosialfaglig utdannede personer lettere ser de sosiale sammenhengene, men kan undervurdere de medisinske konsekvensene av dette. Konsekvensene kan være at de ender på sosial stønad og må selge hus og bil.

Roksund mener også at fastlegens vurdering av sykdommer blir underkjent av saksbehandlere uten medisinsk kompetanse. Han mener legene i større grad må bli hørt av saksbehandlere i Nav.

- NAVlegenes rolle er ofte å veilede veiledere og saksbehandlere i NAV, men de er sjelden koplet direkte på saksbehandlingen, sier han.

Fører til nye sykmeldinger

Roksund mener også at måten Nav behandler sine brukere på ikke er i tråd med intensjonene i Folketrygdloven som er å sikre økonomisk trygghet og kompensere for særlige utgifter ved eksempelvis arbeidsløshet, aleneomsorg og sykdom.

- Folketrygden skal også bidra til hjelp til selvhjelp. Dagens Nav bidrar etter min erfaring i for liten grad til å bidra til utjevning av inntekt og levekår, og hjelp til selvhjelp slik at den enkelte kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Roksund mener også at det er blitt vanskeligere å få en reell yrkesrettet attføring med eksempelvis omskolering.

- I stedet skal alle raskest mulig tilbake i jobb uten at de får mulighet til å stake ut en ny kurs. Det fører ofte til sykemeldinger i løpet av ganske kort tid eller at de blir værende utenfor arbeidslivet og henvist til sosial stønad, sier han.

Nav: - Godkjennes ikke som sykdom

Kjell Hugvik, direktør i arbeids-og tjenesteavdelingen i NAV, er blitt forelagt kritikken fra Roksund.

Han sier til Dagbladet at det er blitt skjerpet inn på kravet om at man må ha en sykdom eller skade for å få AAP.

- Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer godkjennes ikke som sykdom, og gir ikke grunnlag for arbeidsavklaringspenger i seg selv. Men slike problemer kan være årsak til at den enkelte utvikler sykdom, for eksempel psykisk lidelse, sier han.

Han sier at alle som kommer til Nav får vurdert sitt behov for oppfølging.

- Vi prioriterer de som har nedsatt arbeidsevne, uavhengig av om de har en sykdomsdiagnose eller ikke, sier Nav-direktøren som videre sier at det er Stortinget som har vedtatt innstrammingen i regelverket for AAP.

- Det er ikke noe NAV har bestemt. Målet med regelendringen er at folk skal komme raskere i jobb. Forskning viser at mange blir friskere av å være i arbeid. Å kombinere medisinsk behandling med arbeid er bra, sier han.