Mangel: Byttet mellom hjertemedisinene skyldtes en mangel av legemidler.
&nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto: John T. Pedersen/Dagbladet</span>
Mangel: Byttet mellom hjertemedisinene skyldtes en mangel av legemidler.  Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Legemiddelbytte:

Legemiddelbytte førte til ni dødsfall. Norske leger hadde ikke nok kunnskap om den nye medisinen

21 000 pasienter måtte bytte medisin. Mange av dem var eldre og alvorlig syke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 2011 sendte Statens legemiddelverk ut et bud om at cirka 21 000 hjertepasienter måtte bytte medisin på grunn av legemiddelmangel. Byttet førte til ni dødsfall ifølge data fra Giftinformasjonen og Oslo universitetssykehus.

Tallene er basert på en ny studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen som viser feil og problemer som oppsto da flere tusen pasienter mottok bud om å skifte hjertelegemiddel.

I perioden 2010 til 2014 mottok Giftinformasjonen 254 henvendelser om hjertemedisinene digitoksin og digoksin. I den perioden, hvor det også ble sendt bud om bytte, så de en betydelig økning i antall henvendelser, ifølge Tidsskriftet.

Hadde ikke nok kunnskap

Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, forklarer at problemet oppsto da det ble mangel på legemiddelet digitoksin i Norge. Dermed måtte de be pasientene bytte til den mindre kjente medisinen digoksin.

- Problemet med det var at legemiddelet som man skulle bytte fra var godt kjent for norske leger og pasienter, men det var nesten ingen som hadde erfaring med det legemidlet som de skulle bytte til, sier Madsen.

Fryktet verre: Steinar Madsen i Statens legemiddelverk hadde fryktet verre konsekvenser av legemiddelbyttet.
Foto: Berit Roald / Scanpix
Fryktet verre: Steinar Madsen i Statens legemiddelverk hadde fryktet verre konsekvenser av legemiddelbyttet. Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer

Mange av disse pasientene var eldre med alvorlige sykdommer, noe som gjorde situasjonen veldig vanskelig.

Men Madsen forklarer at de satte i sammen en faggruppe med representanter fra alle universitetssykehusene i landet, for å utarbeide informasjon til legene om hvordan byttet skulle gjennomføres i praksis. Likevel fryktet de at en del pasienter ville få galer doser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette var et vanskelig bytte med mange pasienter, og selv om det var noen uheldige tilfeller som skyldtes feil og misforståelser blant leger og pasienter, vil jeg gi honnør for at norske leger gjennomførte byttet veldig bra, sier han.

Fryktet verre

Madsen hevder at legemiddelmangelen ikke kom brått på dem, og synes de var godt forberedt. Men han forklarer at legemiddelbytter ofte er en vanskelig situasjon.

- Jeg synes i grunnen vi var godt forberedt. Og når det dreier seg om et så stort antall pasienter er det så og si umulig å unngå problemer. Jeg hadde egentlig fryktet det skulle gå verre, sier Madsen.

Professor ved NTNU, Lars Slørdal, forklarer at på byttetidspunktet var det velkjent at legemidlene ikke påvirker dødelighet ved hjertesvikt. De bedrer kun symptomene hos noen av pasientene. Noe som betyr at mange pasienter trolig kunne ha sluttet, i stedet for å bytte legemiddel.

- Legemiddelverket var etter min mening heller ikke tilstrekkelig tydelige, forsiktige og nøyaktige i sine doseringsanbefalinger, og med å sikre merking og tilgjengelighet av legemidlene, sier Slørdal.

- Store mørketall

Videre forklarer han at omfanget av dødsfall vi kjenner til er rapportert via et spontanrapporteringssystem, som betyr at leger, helsepersonell og pasienter melder i fra selv. Derfor mener han mangelen på dokumentasjon rundt bytteprosessen er kritikkverdig.

- Spontanrapportering innebærer store mørketall. I tillegg er symptomene på forgiftning med disse legemidlene ofte uspesifikke og vanskelige å skille fra aldrings- eller sykdomstegn, sier han.

Slørdal synes også det er oppsiktsvekkende at Madsen sier at nesten ingen leger og pasienter hadde erfaringer med legemiddelet før byttet.

- Legemiddelverket stod for informasjonsarbeidet rundt byttet. Slik jeg leser det, hevder Legemiddelverket nå, fem år i ettertid, at norske leger var for kunnskapsløse eller uinformerte til å foreta byttet. Hvis min oppfatning er korrekt, uttrykker det en form for ansvarsfraskrivelse jeg finner oppsiktsvekkende, sier han.