Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hvor farlig er coronaviruset?

Legen svarer om coronavirus

Coronaviruset har kommet til Norge. Lege Harald Meling Dobloug svarer på dine spørsmål

SVARER: Lege Harald Meling Dobloug svarer på lesernes spørsmål om coronaviruset. Vis mer

Totalt seks nordmenn har fått påvist coronasmitte, og det sitter personer i hjemmekarantene i minst ti fylker.

På verdensbasis er nå over 82 000 smittet og drøyt 2806 personer er døde av viruset. Det er først og fremst eldre og personer med kroniske sykdommer som har fått de alvorligste symptomene, og som har omkommet.

Her finner du en oversikt over symptomer, hva du bør gjøre hvis du har dem, og hva du bør gjøre for å begrense smitte. Fredag svarte også lege Harald Meling Dobloug på deres spørsmål.

80 prosent har fått en mild variant

Det er fortsatt mye vi ikke vet om viruset, men per i dag får de aller fleste som blir smittet luftveisinfeksjoner som vil gå over av seg selv.

Dødeligheten globalt er anslått til rundt to prosent. Det er en del høyere enn influensa, men lavere enn SARS, som hadde en dødelighet på hele ti prosent. Ifølge Folkehelseinstituttet er dødeligheten trolig lavere enn to prosent, ettersom mange uten eller med milde symptomer ikke har blitt testet.

Mer enn 80 prosent av dem som har fått påvist covid-19 har en mild variant av sykdommen. 20 prosent har blitt syke, og fem prosent alvorlig syke.

Symptomene skiller seg noe fra vanlige influensasymptomer, sa fagdirektør ved FHI, Frode Forland, til Dagbladet torsdag.

- Det er ikke så mange som har framhevet at de får vondt i kroppen, som man får ved vanlig influensa. Ellers er symptomene like. Snue, hoste, vondt i halsen og feber.

CORONA: Slik forbereder helsetjenesten seg på coronaviruset som kan føre til en epidemi i Norge. Video: Christian Wehus / Dagbladet TV Vis mer

- Mer smittsomt enn farlig

Her er lege Harald Meling Doblougs svar på corona-spørsmål fra Dagbladets lesere:

Er munnbind nødvendig?

- Nei, vi anbefaler ikke at man bruker munnbind for å beskytte seg selv mot smitte. Vi anbefaler at helsepersonell bruker munnbind, og vi anbefaler også at man bruker munnbind hvis man selv er smittet.

Det er flere grunner til at friske frarådes å bruke munnbind. En av grunnene er at når du bruker munnbind, så tar du deg gjerne mer til ansiktet, som gjør at man kan føre smitte fra fingrene til ansiktet. En annen grunn er at munnbindet kan virke som et reservoar - altså være til en videre kilde til smitte.

Stemmer det at testen bare er 30 prosent pålitelig?

- Sånn som rutinene er nå, så tester man alltid to ganger på samme person. Testene vi har nå er sikre nok til at hvis man får et konkret svar, så kan man stole på det.

Er det verre å få viruset om man har cøliaki eller andre autoimmune sykdommer?

- Det er mye vi ennå ikke vet om viruset, og så er det andre ting vi begynner å få et ganske klart bilde av. For det første, så er risikoen for alvorlig sykdom tilsynelatende ganske lav. Men risikoen øker jo flere andre sykdommer du har. Cøliaki tror jeg ikke er studert som en egen risikofaktor per nå.

Man kan tenke seg at sykdommer som i utgangspunktet affiserer lungene, gjør at du har mindre lungekapasitet å spille på, hvis du får et coronavirus i tillegg.

Handler dette med andre sykdommer om hvor lett man blir smittet, eller om hvor syk du blir hvis du først får det?

- Det handler nok først og fremst om hvor syk du blir hvis du først får det. Men man kan tenke seg at personer som ligger på sykehus, og har et nedsatt immunforsvar, også vil være mer utsatt for å få sykdommen.

Hvor farlig er viruset rent faktisk?

- Det er det vi i helsevesenet også lurer på. Alle tiltakene som vi iverksetter er ut fra et føre var-prinsipp. Vi går ut fra at det er farlig - vi behandler det som om det er et veldig farlig virus.

Foreløpige tall tyder på at det ikke er så fryktelig farlig. Det er ofte sånn med en del sånne sykdommer at de enten er veldig farlige eller veldig smittsomme, og det tyder nå på at dette coronaviruset er mer smittsomt enn det er farlig. Men igjen; når det smitter veldig mange, så trenger det ikke ha så veldig høy dødelighet for at veldig mange skal dø av det.

Hvilke grupper er ekstra utsatt?

- Jo sykere du er i utgangspunktet, jo mer utsatt er du for å få sykdommen. Når det er sagt, så har alle vi som er friske har en jobb å gjøre for å unngå at dem som er mer utsatt blir smittet. Vi må vaske henda, og ha god hostehygiene.

Ut fra det tallmaterialet vi har fra Kina, så ser vi at dødeligheten stiger med alderen. I det tallmaterialet var det under én prosent av barn under ni år, som døde av dette. Det er for tidlig å si noe konkret, men det tyder på at det er særlig eldre og syke som er mest utsatt.

Hvor i Norge er viruset nå?

- Såvidt jeg vet er det én person i Tromsø, to i Oslo og en i Bærum som er smittet (fredag ettermiddag ble det også bekreftet ett tilfelle i Bergen journ. anm.). Disse er smittet utenfor Norge, såvidt jeg vet. Du er ikke mer utsatt hvis du bor i disse områdene, med mindre du er i veldig tett kontakt med dem vi vet er smittet. Dette er folk som har fått bekreftet at de har sykdommen, de følges veldig tett opp fra helsemyndighetene, og får klar instruks om hva de skal gjøre og ikke gjøre. Så dette er ikke noe vi trenger å være noe mer bekymret for enn vi er til vanlig.

Burde du være bekymret når du står opp om morgenen? Ja, men det burde du også være for influensavirus. Så jeg håper du er flink og vasker hendene - flere ganger om dagen.

Hvorfor er det så mye hysteri, det er jo bare en forkjølelse?

- Det er jo ikke bare en forkjølelse, da hadde vi agert annerledes. Som nevnt agerer vi ut fra et føre var-prinsipp - vi går ut fra at det er farlig. Også kan vi heller bli positivt overrasket. Vi tror ikke at det er mer farlig enn det jeg har beskrevet, men fordi det sprer seg såpass raskt, så vil vi prøve å få kontroll på dette utbruddet så fort som mulig.

Skulle det vise deg at dette ikke er noe særlig farligere enn forkjølelse, så vil sannsynligvis noen av tiltakene som vi nå har iverksatt, bli myket opp litt.

Opplever du at dine pasienter er bekymret for coronaviruset?

- Jeg får masse spørsmål. Det er veldig bra - folk er på, folk er veldig opplyste og flinke til å lese og ta til seg informasjon selv. Jeg vil anbefale å bruke Folkehelseinstituttets nettsider. De har også et telefonnummer man kan ringe og er en sikker kilde til informasjon.

Fører coronaviruset med seg noen senskader?

- Det er veldig mye vi ikke vet, men til nå er det ingenting som tyder på det. Ting tyder på at når du er frisk, så er du helt frisk, og det er ingenting du trenger å være redd for i etterkant.

Hvor lang tid tar det å bli frisk hvis man blir syk?

- Det er det ennå ikke noen offisielle tall på, men det er fristende å sammenlikne med andre typer coronavirus som forkjølelse. Da snakker vi om et sted mellom noen få dager til 2-3 uker fra man blir syk til man blir frisk. Men det er igjen basert på andre sykdommer med liknende symptombilde.

Hvordan vet man om man bare har vanlig influensa, eller om man burde sjekke seg for coronaviruset?

- Grunnlaget for å sjekke seg handler om at du har luftveissymptomer, og det klarer man ikke nå å skille fra vanlig influensavirus. Det er typisk feber, halsvondt, hoste og pustebesvær. Men du må også ha en annen risikofaktor, for eksempel at du har reist i områder med mange tilfeller, eller at du har hatt nærkontakt med noen som er bekreftet smittet.

Her finnes det veldig gode veiledere på FHIs nettsider. Der kan du se om du har grunn til bekymring eller ikke. Vi har ikke nådd årets influensatopp i Norge ennå, så det er mange som går rundt og er sjuke. De har influensa, og ikke coronavirus.

Er det en god løsning å sette hele Norge i karantene i to uker?

- Det korte svaret her er nei, det er ingen god idé. Hvis du for eksempel får en blindtarmbetennelse, så er du litt avhengig av at det er noen som tar deg imot på sykehuset. Det er ganske mange funksjoner vi helt avhengige av å opprettholde rundt i landet, så dette vil være et dårlig tiltak, og rett og slett ikke mulig.

Er karantene frivillig? Kan man si nei?

- De som sitter i karantene i dag, gjør det helt frivillig. Det er veldig sjelden man opplever noen uoverensstemmelse mellom hva helsemyndighetene ønsker og hva vi som privatpersoner ønsker. Det blir mer et juridisk spørsmål om man kan motsette seg karantene. Stol på rådene og informasjonen du får.

Hvor lang er inkubasjonstida (tida fra du blir smittet til du blir syk)?

- Vi vet ikke helt sikkert, men det ser ut som det ligger et sted mellom fem og sju dager. Vi har også sett helt opp til 14 dager. Når man sitter i karantene, skal denne vare i 14 dager, for å være helt sikker på at man ikke får sykdommen.

Et stort spørsmål er også hvor smittsom man er i perioden fra man blir smittet til man sykdommen begynner. Det vet vi heller ikke, men det ser ut til at man er veldig lite smittsom i den perioden. At det er først når man begynner å utvikle symptomer at man er smittsom.

Er folk som går på immundempende medisiner utsatt?

- Det tror vi. Når man går på medisiner som demper immunforsvaret så er man ofte mer utsatt for andre typer infeksjoner som dette jo er. Så går man på den typen medisiner vil man fort være i risikogruppa.

Hvilke konsekvenser kan viruset ha for helsetjenesten i kommunene, spesielt med tanke på hjemmetjenesten?

- Det vi har fått beskjed om fra helsemyndighetene er at vi må forberede oss. Vi må ha en tenkt scenario der en fjerdedel av befolkninga kan bli smittet. Det er ikke fordi vi tror det, men det er et «worst case scenario» som vi må tenke på at vi må ha kapasitet til.

Det vil selvfølgelig legge et veldig stort press på de eksisterende helsetjenestene, og man vil nok i et sånt tilfelle flytte en del ressurser fra ikke akutt nødvendige tjenester til de mer nødvendige tjenestene. Man kan tenke seg at en del operasjoner som er planlagt i god tid som ikke haster, kan bli utsatt for å håndtere den enorme belastningen som dette er for helsevesenet.

Vi så nylig at 113 ble nedringt av mennesker som hadde spørsmål om coronaviruset. Det er en veldig negativ belastning, for det betyr at man blokkerer tilgangen for dem som virkelig trenger hjelpen.

Ring heller fastlege eller legevakta på nummmer 116117 hvis du mistenker smitte, eller besøk FHIs nettsider for informasjon.

Er gravide ekstra utsatt? Er det noe de bør tenke på?

- Gravide bør tenke på de samme to tingene som alle andre: God håndhygiene og god hostehygiene. Vask hendene i lunkent vann, og host i et papirlommetørkle som du kaster, eller i albuen.

Når det gjelder gravide er helsevesenet stort sett alltid ekstra bekymret. Det gjelder også små barn, fordi konsekvensen er høy. Vi vet ikke nok nå om gravide er mer utsatt for å få coronaviruset, eller om det har noen følger for fosteret. Hvis vi kan sammenlikne med SARS, så man ikke noen negative innvirkninger på fosteret hos gravide som ble smittet den gang. Men det er altså for tidlig å si noe sikkert.

Hvordan kjenner man forskjell på vanlig forkjølelse og coronaviruset?

- Det vet vi ikke, men man tenker seg at corona, eller covid-19, har et mer alvorlig forløp enn forkjølelse. Men hvis du har forkjølelsessymptomer, så klarer ikke du å skille det fra en coronavirus-infeksjon. Derfor ser vi på hvor du har reist og hvem du har vært tett på for å identifisere om det er sannsynlig at du har blitt smittet.

- Du trenger ikke å være bekymret, du trenger ikke å kontakte legen, med mindre du har reist i områder hvor vi vet at det er mye smitte, eller hvis du har vært i tett kontakt med noen med bekreftet coronavirus.

Hele Norges coronakart