- Legene er suverene

Legene er suverene når avgjørelsen om liv eller død skal tas. Og slik må det være, mener legene selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hvis ikke alle skal dø tilkoblet maskiner, må det være adgang til å la være å behandle pasientene, sier Knut Rasmussen, leder i Råd for lege-etikk.

Hjertespesialisten på Regionsykehuset i Tromsø kjenner Lillans historie bare gjennom Dagbladet. Den har ikke vært behandlet i Råd for lege-etikk.

I legenes egne etikkregler står det klart og tydelig at aktiv dødshjelp ikke aksepteres. Men å trekke ut ledningene som gir maskinene strøm har de lov til.

- Alt vi kan gjøre i en sluttfase, men som vi ikke gjør, kan kalles passiv dødshjelp. Å la være å bruke alle hjelpemidler til å holde liv i et menneske er en dagligdags affære, sier Knut Rasmussen.

- Legens problem er å finne ut når det er riktig å slutte behandlingen av forlengelsen av et meningsløst liv. Når blodtilførselen til hjernen eller hjertet har stanset, vet vi med opptil 99,99 prosent sikkerhet at pasienten ikke vil komme seg noe særlig, sier han.

- Hva er et meningsløst liv?
- Det finnes ikke noe faglig svar på det, fordi det er diskutabelt hvor grensen mellom det meningsløse og meningsfylte er. Men ligger pasienten uten å kunne snakke, se, høre eller røre seg, vil kanskje de fleste være enige om at det ikke meningsylt.

- Hvem vet best?
- Legen må ta den endelige beslutningen, i nært samarbeid med alle involverte. Hvis pasienten selv er i stand til å ytre noe er det pasienten legen skal lytte sterkest til. Ofte ser vi at pasientene blir liggende noe lenger i respirator slik at foreldre eller andre involverte får tid til å venne seg til den smertelige tanken over å miste noen av sine nærmeste.

- Er livredning verdt kostnadene?
- Selv om det koster en god del å opprettholde noen av disse livene synes jeg det er en kostnad samfunnet skal ta. Avhengig av årsak til ulykken, er det noen som kan fungere, selv med betydelig skade.